Det er behov for mer konkurranse i den norske dagligvarebransjen. Forbrukerrådet ønsker å lansere en pris-app der kundene lettere kan sammenligne matvarepriser mellom butikkene. Hovedproblemet er imidlertid en høy konsentrasjon av markedsmakt blant noen få bransjeaktører. Uten å gjøre noe med etableringshindringene i markedet, kan en slik prisportal virke mot sin hensikt ved å redusere omfanget av priskonkurranse.
Priskrig på enkelte matvarer som nøkkelhullsprodukter, smågodt eller juleribbe har de siste årene fått en del oppmerksomhet. For mesteparten av sortimentet i norske matbutikker er det imidlertid ingen priskonkurranse, men derimot ganske like priser fra butikk til butikk. Norge har de dyreste matvarene i Europa, samtidig som utvalget av dagligvarer er dårlig sammenlignet med mange andre land.
I 2015 vedtok Stortinget å opprette en ny dagligvareportal som skal gi forbrukerne mer informasjon om varene som selges i dagligvarebransjen. I disse dager lanserer Forbrukerrådet appen «Peilling» som skal gi kundene informasjon om varenes næringsinnhold og ingredienser. Forbrukerrådet har også arbeidet med en løsning som var ment å gi kundene fullstendig og løpende tilgang til alle matvareprisene. Etter anbefaling fra Konkurransetilsynet har regjeringen imidlertid stoppet denne tjenesten. Begrunnelsen er at slik informasjon kan føre til et «stilltiende prissamarbeid» med mindre priskonkurranse som resultat.
Et slikt utfall kan ved første øyekast virke paradoksalt. Leser man en innføringsbok i økonomi vil man se at fullkommen konkurranse, der prisen på en vare presses helt ned til grensekostnad, blant annet kjennetegnes av perfekt informasjon om priser og andre relevante forhold. Så hvorfor kan det være negativt for konkurransen med en portal der kjedene oppgir salgsprisene i «real time»?
Mer informasjon til kundene har i utgangspunktet positive effekter – ved at det blir lettere å sammenligne priser. Effektiv konkurranse forutsetter imidlertid mange ulike butikkjeder og selvstendige matbutikker, hvilket fordrer fravær av etableringshindringer i markedet. Ser man på den norske dagligvarebransjen kjennetegnes denne av noen få store kjedegrupperinger og en høy konsentrasjon av markedsmakt. Alle butikkjedene har sentral prissetting ved hovedkontoret. De ledene bedriftene har et konkurransefortrinn gjennom stordriftsfordeler som gir lave kostnader og gunstige innkjøpsmuligheter. Dette gjør det vanskelig for nye aktører å starte opp. I et marked med få aktører kan en prisapp for dagligvarer faktisk gi økte priser – siden det blir lettere for butikkene å tilpasse seg hverandre.
I økonomisk teori betegner man et marked med få aktører, homogene varer og store etableringshindringer for oligopol. Ved en slik markedsform vil hver enkelt bedrifts handlinger ha betydning for konkurrentenes salgsmuligheter og inntjening. En slik gjensidig avhengighet gjør at hver enkelt aktør vil ta hensyn hvordan de andre oligopolbedriftene opptrer. Dette fører gjerne til at butikkene blir mer tilbakeholdene med å sette ned prisene i et forsøk på å vinne markedsandeler. Dersom konkurrentene raskt kan reagere på at en bedrift kutter prisene, vil den kortsiktige gevinsten (i form av økt salg) bli liten. Med mindre en aktør har klart høyere kostnader enn konkurrentene, slik at denne kan presses ut av markedet, vil utfallet av en priskrig være at alle får lavere overskudd enn de ellers ville hatt. I oligopolmarkeder erstattes derfor ofte priskonkurranse med intense reklamekampanjer.
Matvarebutikkene oppgir at de allerede har informasjon om konkurrentenes priser, og at det bare er kundene som mangler en slik oversikt. Dette er selvfølgelig en sannhet med modifikasjoner. Med en prisapp ville informasjonen bli raskere og lettere tilgjengelig, samtidig som kundene trolig blir mer prisbeviste. Med noen få dominerende aktører kan dette gi mindre og ikke mer priskonkurranse.
Les også: Det høye norske prisnivået.