Det får mye oppmerksomhet at den digitale pengeenheten Bitcoin har steget kraftig i verdi den senere tid og viser klare tendenser til en boble. Dette innlegget drøfter hvorfor slike kryptovalutaer ikke kan fylle rollen som penger i sin nåværende form, men likevel bane vei for fremtidens betalingssystemer.
Prisen på Bitcoin, en ny type elektroniske penger, har variert voldsomt siden introduksjonen i 2009, og har så langt i år steget med over 100 prosent. En Bitcoin handles nå godt over 2.000 amerikanske dollar. Faktisk er Bitcoin bare en av flere konkurrerende kryptovalutaer – og noen av disse har opplevd en enda sterkere verdistigning. Optimismen synes å være ubegrenset. Ifølge denne nyhetssaken fra E24 hevder CPH Revision at Bitcoin kan bli verdens største valuta.
Selv om digitalvalutaen Bitcoin viser mange av symptomene på en spekulativ boble, kan blokkjedeteknologien den bygger på ha stor betydning for fremtidens betalingssystemer.
I dagens samfunn finnes det et bredt spekter av elektroniske betalingsløsninger. Så hva er så spesielt med Bitcoin? Tilhengerne viser til digitale betalinger som skjer anonymt uten finansielle mellomledd, til svært lave transaksjonskostnader. Valutaen håndteres av et desentralisert datasystem som strekker seg utenfor rekkevidden til myndighetene. Sistnevnte virker å være viktig, siden mange av dem som investerer i Bitcoin er personer med stor skepsis til sentralbanker og andre offentlige institusjoner. Noen ser på digitalvalutaen som en moderne versjon av gullstandarden.
De som har investert i Bitcoin har fått en høy avkastning så langt. Mens mange tolker den eksponentielle verdistigningen som bevis på digitalvalutaens suksess, er dette i realiteten et tegn på at den ikke fungerer. For at penger skal fylle sin funksjon som betalingsmiddel, verdimåler og spareenhet, må nemlig verdien være noenlunde stabil over tid. Mens Bitcoin har steget kraftig i pris, har inflasjonen vært lav og stabil målt i for eksempel US dollar. Dette forteller at det generelle prisnivået, målt i Bitcoin, har falt kraftig. Det har vært massiv deflasjon i «Bitcoin-økonomien». Dette har igjen gitt sterke insentiver til å hamstre den digitale valutaen – istedenfor å bruke den til å kjøpe varer og tjenester. Hadde noe tilsvarende funnet sted med dollar, kroner eller en annen utbredt valuta, ville resultatet vært en kollaps i produksjon, inntekter og sysselsetting.
Mens moderne sentralbanker styrer pengepolitikken for å stabilisere pengeverdien i forhold til varer og tjenester, er det totale antallet Bitcoin i sirkulasjon matematisk begrenset og går mot et tak på 21 millioner over tid. Når grensen nås, er pengemengden låst for alltid. Dette fungerer dårlig i en økonomi der produksjonspotensialet stadig vokser – ikke bare som følge av mer arbeidskraft og kapitalakkumulering, men også fordi ny teknologi og kunnskap gjør at innsatsfaktorene kan utnyttes mer effektivt. Man trenger en sentralbank som kan sikre et elastisk pengetilbud, slik at endringer i pengeetterspørselen ikke fører til kraftig inflasjon eller deflasjon.
Nå vil noen hevde at Bitcoin og andre kryptovalutaer skal fungere som parallelle betalingsmidler – og ikke erstatte dagens valutaer. Slike digitale valutaer må imidlertid integreres med resten av økonomien. Kroner, euro eller dollar har alle lovmessig status som tvunget betalingsmiddel i sine respektive valutaområder. Dette betyr ikke bare at husholdninger og næringsliv må akseptere betaling i disse pengeenhetene, men også bruke disse til å betale skatt av inntekter og formue. Å benytte parallelle valutaer innebærer derfor en kursrisiko, og fraværet av en stabiliseringsmekanisme gjør at denne mer en oppveier for lave transaksjonskostnader. Siden det låste tilbudet av Bitcoin også betyr langsiktig deflasjon, vil folk typisk hamstre digitalvalutaen og isteden bruke andre pengeenheter til å kjøpe varer og tjenester. Denne tendensen til at penger med større knapphetsverdi drives ut av sirkulasjon kalles ofte «Greshams lov».
Bitcoin minner om en spekulativ prisboble (les mer om fenomenet her). Folk kjøper digitalvalutaer i påvente av at de skal appresiere i kurs, hvilket presser opp prisen og skapte nye forventninger om prisøkning. Denne utviklingen støttes opp av historier om at vi er inne i en «ny æra», hvilket trekker inn flere investorer og rasjonaliserer videre prisoppgang. I dette tilfellet drives auforien av en revolusjonerende internasjonal betalingsteknologi. Elementær pengeteori kommer i bakleksa.
Selv om Bitcoin og andre digitale pengeenheter vanskelig kan fylle rollen som valuta i sin nåværende form, betyr ikke dette at teknologien som ligger bak er verdiløs. I en tid der en stadig mindre andel av transaksjonsvolumet finner sted med sedler og mynt, dukker det opp behov for en moderne variant av kontanter. Som omtalt i et tidligere innlegg vurderer sentralbankene i flere land, deriblant Norge Bank og Sveriges Riksbank, å innføre en «elektronisk versjon» av kontanter – basert på den samme blokkjedeteknologien som Bitcoin bygger på. Utover å tilby en risikofri og likvid plasseringsmulighet for verdi, skal e- kroner sørge for at alle kan foreta sikre og effektive betalinger, uavhengig av kundeforhold i en bank. Forskjellen fra Bitcoin og andre digitale pengeenheter er at disse vil ha en sentralbank i ryggen og status som tvunget betalingsmiddel.