Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve (Fed), kuttet i kveld styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til intervallet 1,5-1,75 prosent. Dermed er styringsrenten redusert i tre trinn med til sammen 0,75 prosentpoeng siden i sommer. Det store spørsmålet er om amerikansk økonomi nærmer seg en resesjon, eller om disse forsiktighetskuttene er nok til å motvirke de negative effektene av handelskrig og global vekstbrems.
Federal Reserve har mandat å sikre prisstabilitet og full sysselsetting. Så langt tyder nøkkeltallene på at amerikansk økonomi går bra. Veksten er stabil og arbeidsledighetsprosenten den laveste siden 1969. Lønnsveksten og inflasjonen er imidlertid avdempet, så det kan være mindre press i arbeidsmarkedet enn ledighetsstatistikken antyder.
Om vekstutsiktene
Reell BNP-vekst i USA har ligget nær 2 prosent de siste kvartalene. Mens veksten i privat konsum holder seg oppe, har næringslivsinvesteringene og eksportveksten utviklet seg svakt. Bedriftene har utsatt investeringer i produksjonsutstyr og teknologi – trolig som følge av handelskrigen med Kina og generell usikkerhet. Dette til tross for at Trump-administrasjonen har gjennomført store kutt i selskapsskatten. Mye tyder på at disse primært har gått til økte utbyttebetalinger. I tillegg påvirkes USA-veksten negativt av en sterk dollar og den globale vekstbremsen, der særlig europeisk økonomi svekkes.
Lønnsvekst og inflasjon
Full sysselsetting har en økonomisk tolkning, nemlig det nivået som er konsistent med stabil inflasjon over tid. Denne ledighetsraten, ofte kalt NAIRU («non-accelerating inflation rate of unemployment»), kan ikke observeres direkte og varierer over tid.
Når arbeidsledigheten i USA steg kraftig i kjølvannet av finanskrisen i 2008/9, fryktet enkelte at deflasjon (negativ inflasjon) ville forsterke nedgangstidene. Inflasjonen falt, men ikke så mye som fryktet. Nå er inflasjonen litt lavere enn målet på 2 prosent, til tross for den laveste arbeidsledigheten på 50 år. Sammen med globale forhold, trekkes lav inflasjon frem i pressemeldingen som et av hovedargumentene for rentekuttet.
Det er flere mulige årsaker til den svake sammenhengen mellom inflasjon og arbeidsledighet (en flat «Phillipskurve»). En kandidat kan være at inflasjonsmålet har forankret inflasjonsforventningene og gjort disse mindre konjunkturfølsomme. En annen mulighet kan være at folk husker den «store resesjonen» og at dette holder kostnadsveksten i sjakk. Endelig kan det være at sammenhengen mellom lønnsvekst og ressursutnyttelse i arbeidsmarkedet (når dette måles korrekt) har holdt seg ganske stabil, men at prisnivået påvirkes av midlertidige forstyrrelser.
IMF sin tidligere sjefsøkonom Olivier Blanchard argumenterte nylig for at Fed bør vurdere å bytte ut inflasjonsmålet med et mål for nominell lønnsvekst. Forklaringen er nettopp at prisindekser, som KPI-indeksen, varierer mye mer enn presset i økonomien tilsier. Nominell lønnsvekst er et bedre mål på det underliggende kostnads- og etterspørselspresset. Med en produktivitetsvekst på 1 prosent og en vekst i arbeidskraftkostnadene i USA på nær 3 prosent, er dette konsistent med en langsiktig inflasjonsrate på 2 prosent. Dermed er det mindre grunn til å legge stor vekt på kortsiktige avvik fra inflasjonsmålet.
Pengepolitiske avveininger
Internasjonale utviklingstrekk som befolkningsaldring, svak produktivitetsvekst og usikkerhet bidrar til høy global sparing og svak investeringsetterspørsel. Dette gir meget lave nøytrale realrenter, og begrenser pengepolitikkens mulighet til å stabilisere samlet etterspørsel ved lav inflasjon. Som drøftet i et innlegg fra i sommer er det gode grunner til at Fed ønsker å være «føre var» når nedsiderisikoen øker og det nominelle rentenivået i utgangspunktet er lavt. Skulle man få et kraftig konjunkturomslag, vil det være begrenset rom for å sette ned styringsrenten.
Under Asiakrisen i 1997/98 kuttet Fed styringsrenten med 0,75 prosentpoeng for å gardere seg mot negative impulser – til tross for god vekst i innenlandsk etterspørsel. Den gangen viste dette seg å være overilet, og styringsrenten kom opp til et nivå som var høyere enn utgangspunktet de påfølgende par årene.
På pressekonferansen som ledsaget dagens rentebeslutning, signaliserte USAs sentralbanksjef Jerome Powell at det ikke vil komme nye kutt med det første – betinget at økonomien utvikler seg i tråd med sentralbankens prognoser. Spørsmålet blir dermed om den rekordlange amerikanske oppgangskonjunkturen kan fortsette noen år til.