USA har annonsert en kraftig økning i tollsatsene, der disse kan stige til nivåer ikke sett siden starten på 1900-tallet. Innlegget ser nærmere på endringene og drøfter mulige konsekvenser.
Når Donald Trump holdt opp en stor plansje med gjengjeldelsestoll på det presidenten kalte USAs frigjøringsdag, var det vanskelig å vite hvilken av de to kolonnene med prosenter som var mest oppsiktsvekkende.
Den første skulle vise hvilken toll andre land legger på varer fra USA. Disse lå skyhøyt over de faktiske tollsatsene, hvilket ble begrunnet med tillegg for «valutamanipulasjon» og andre handelsbarrierer. Hvordan eksempelvis EU, der euroen flyter fritt på valutamarkedet[1], kan drive valutamanipulasjon, fremstår uklart[2]. Heller ikke andre handelsbarrierer var spesifisert. Trump og Det hvite hus har lenge påstått at merverdiavgift er toll, hvilket er feil, siden både import og hjemmeproduserte varer har samme sats, slik at dette ikke gir disfavør for amerikanske produkter.
Så viser det seg at beregningen ikke har tatt utgangspunkt i toll, valutakurser eller andre handelsbarrierer. Isteden er dette kalkulert som et lands eksportoverskudd med USA dividert på landets eksport til USA.
Beregningen tar kun hensyn til handel med varer, slik at den stadig viktigere tjenestehandelen ignoreres. Dette er relevant fordi mange land i Europa har handelsoverskudd med USA i varer, men underskudd i tjenester. Trump har også satt en minimumsats på 10 prosent for alle land. Sistnevnte får noen pussige følger, som at flere småøyer uten innbyggere og null handel har fått en straffetoll på 10 prosent.
Den andre kolonnen på Trumps plansje viste USAs «rabaterte» gjengjeldstelstoll, som er prosenten man kom frem til i første kollene, dividert på to og avrundet til nærmeste prosent. Norge har fått en straffetoll på 16 prosent, til tross for at SSBs tall viser et importoverskudd med USA. Dette skyldes trolig at Norge og USA opererer med forskjellige tall, hvilket er nærmere drøftet i denne SSB-artikkelen.
Til sammenligning har EU har fått en toll på 20 prosent, Sveits 31 prosent og Kina 34 prosent. Slik beregningene er gjennomført, er det noen av de fattigste landene i verden som får de høyeste tollsatsene. Dette skyldes at disse produserer billige varer som selges i USA, mens importen er liten, fordi kjøpekraften er lav.
Tilbake til 1930-tallet?
Flere har sammenlignet tollsatsøkningene med The Smoot-Hawley Tariff Act fra 1930, der tollsatsene i USA steg kraftig for å beskytte industrien fra utenlandsk konkurranse. Det er en debatt blant økonomer og historikere i hvilken grad denne proteksjonistiske politikken bidro til den store depresjonen, eller var et resultat av de økonomiske forholdene.
Som illustrert i figur 1, er den siste økningen i den gjennomsnittlige effektive tollsatsen langt kraftigere. Dersom de annonserte satsene innføres, vil denne stige fra 2,42 til 22,5 prosent, hvilket vil være det høyeste nivået siden 1909. I tillegg bør det bemerkes at andelen import i amerikansk BNP er rundt tre ganger høyere i dag enn på 1930-tallet.
Prosent. Kilde: https://budgetlab.yale.edu/
Donald Trump ser på internasjonal handel, i likhet med merkantilistene på 1700-tallet, som et nullsumspill. Han mener USA har blitt misbrukt av sine handelspartnere. Realiteten er at internasjonal handel har vært en viktig driver for økonomisk vekst i etterkrigstiden – også for USA. At industriarbeidsplasser har forsvunnet er et globalt fenomen, som særlig skyldes automatisering. Selv om enkelte Trump-velgere skulle foretrekke å jobbe i gruver eller ved samlebånd, vil bedriftene isteden bruke maskiner.
Toll og handelsbalansen
I den offentlige debatten fremheves det at toll er en skatt på husholdningene. Det er riktig, men toll er også ekvivalent med en eksportavgift. Man kan resonere som følger: Hvis utlendinger reduserer sin eksport til USA, fordi disse varene blir dyrere som følge av toll, noe som vrir etterspørslene i favør amerikanske produsenter, vil utlendinger få lavere dollarinntekter som de kan bruke til å etterspørre amerikanske produkter[3]. I tillegg er amerikanske eksportører del av globale verdikjeder, slik at økt toll vil bety dyrere import av komponenter.
Det Trump (og flere med han) ikke forstår, er at driftsbalansen ovenfor utlandet, der handelsbalansen inngår, gjenspeiler netto kapitalstrømmer mellom land. USAs underskudd på handelsbalansen skyldes lav innenlandsk sparing i forhold til investeringer. Når USA har et importoverskudd, må de selge verdipapirer (låne mer i utlandet), noe som i sin tur gjør at kapital strømmer inn til USA.
Endringer i tollsatser og andre proteksjonistiske tiltak som ikke endrer forholdet mellom innenlandsk sparing og investeringer, vil ikke endre handelsbalansen. Isteden vil mindre import som følge av økt toll, få amerikanerne til å tilby færre dollar i valutamarkedet, noe som vil styrke dollaren. Dette gjør import til USA billigere og amerikanske varer dyrere i utlandet, hvilket motvirker effektene på handelsbalansen.
Dollarkurs, inflasjon og renter
Så hvorfor har økningene i tollsatsene sammenfalt med en svekkelse av den amerikanske dollaren? Forklaringen er nok at alt annet ikke er likt. Man så en klar dollarstyrking etter at Trump vant valget, trolig på forventninger til mer toll. Den faktiske politikken har imidlertid vært forbundet med stadig skiftende signaler og usikkerhet. Investorene frykter svakere vekst, drevet av lavere investeringsvilje og økt forsiktighetssparing. I tilfelle kan Trump få sitt ønske om en bedring i handelsbalansen oppfylt, men ikke gjennom eksportdrevet vekst, men gjennom amerikansk nedkjøling og kapitalutstrømming. Aksjemarkedet i USA har falt mer enn i andre land.
Et spørsmål som får mye oppmerksomhet, er om økningene i tollsatsene vil føre til økt inflasjon og høyere renter. Her er effektene ikke entydige og vil delvis avhenge av i hvilken grad økte tollsatser i USA møtes av mottiltak i andre handelsområder, samt utslagene i valutamarkedet. Økte tollsatser kan gi lavere priser på verdensmarkedet, men økte priser i det landet som innfører disse, både via dyrere import og redusert konkurranse innenlandsk. Dersom det legges toll på mange ledd i globale verdikjeder, kan de akkumulerte kostnadsøkningene bli store. Samtidig kan økt usikkerhet rundt handelspolitikken føre til lavere investeringer, noe som kan gi lavere aggregert etterspørsel, ressursutnyttelse og inflasjon.
Mindre handel gjør oss fattigere
På lang sikt vil økte tollsatser føre til mindre internasjonal handel, som kan svekke produktivitetsveksten. Dette vil igjen gi svakere utvikling i reallønningene. Dette kan enten komme gjennom lavere vekst i nominelle inntekter og/eller økt prisvekst. Sammensetningen vil i hovedsak bli bestemt av pengepolitikken.
Selv om effektene på renter og inflasjon ikke er åpenbare, vil mer proteksjonisme gi mindre handel og redusert velferd – både i USA og resten av verden.
[1] Et markeds kjennetegnet av nær fullkommen konkurranse.
[2] Her burde vel for eksempel Sverige, som ikke ha euro, ha avvikende toll fra resten av EU?
[3] Dette kalles Lerners symmetriteorem.