Utbredelsen av kort og digitale betalingsplattformer har bidratt til at det brukes stadig mindre kontanter i det daglige. I en situasjon der folk frykter smitteoverføring via sedler og mynt skulle man derfor tro at covid-19 bidro til å eskalere fremdriften mot et kontantløst samfunn. Isteden viser statistikk fra Norge og utlandet at kontantmengden har steget i kjølvannet av pandemien.
Til tross for kortbruk og fremveksten av nye digitale betalingsløsninger, har man i store økonomier som USA, Eurosonen og Japan sett en økning i den utestående kontantbeholdningen som andel av BNP over det siste tiåret. De nordiske landene skiller seg fra dette mønsteret, ved at sedler og mynt utgjør en stadig mindre andel av pengemengden i samfunnet.
Fra økonomisk faglitteratur vet man at etterspørselen etter kontanter øker når det nominelle rentenivået faller (lavere alternativkostnad) og nominelt BNP vokser (økt transaksjonsbehov). En annen viktig faktor som underbygger etterspørselen etter kontanter, er andelen eldre i befolkningen. Befolkningsaldring og en lang periode med historisk lave, og sågar negative, nominelle rentenivåer er dermed forhold som kan bidra til å forklare stigningen i kontantetterspørselen. I landene der kontantetterspørselen har økt, ser man særlig at det er sedler med høye valør som trekker opp. Dette indikerer at mange hamstrer cash fremfor å velge alternative plasseringsmuligheter.
I de nordiske landene er det Sverige som leder i kappløpet mot det kontantløse samfunnet, der sedler og mynt i omløp er mer enn halvert siden 2007. Økonomer ved Sveriges Riksbank peker på at kombinasjonen av nye skatteregler for å redusere den svarte økonomien (med bl.a. skattefradrag for renholdstjenester), nye krav til bedrifters innrapportering av kontantbeholdningen, fremveksten av nye betalingsløsninger og korte tidsvinduer for å kvitte seg med gamle sedler ved fornyelse av seddelserien, alle kan ha bidratt til det store fallet i svensk kontantetterspørsel. De konkluderer derfor med at Sverige heller er annerledes enn i forkant av en global trend.
Norge er også et av landene i verden med lavest kontantbruk, hvilket må tilskrives at vi hele veien har vært tidlig ute med å ta i bruk nye betalingsløsninger. Figur 1 viser den totale beholdningen av norske sedler og mynt målt i nominell verdi i perioden januar 2008- juli 2020, samt andelen i prosent av den brede pengemengden (M3). Som illustrert har kontantenes andel av M3 falt jevnt gjennom perioden, fra 3,5 til 1,7 prosent. Betrakter man kontantbeholdningen i løpende kroner var denne lenge stabil, før man de siste årene har hatt en nedgang på rundt 10 milliarder kroner. Som i Sverige kan et kort tidsvindu ved innføringen av ny seddelserie ha bidratt til det siste fallet.
Nominelle kroner og prosentandel av pengemengden M3 (h-akse).
Kilde: SSB (Statistikkbanken).
Koronapandemien har fått stor betydning for organiseringen av samfunnet på mange områder. I en situasjon der folk frykter smitteoverføring via sedler og mynt skulle man tro at covid-19 også bidro til å eskalere vridningen fra kontantbruk (og betalingskort) over til kontaktløse betalingsløsninger.
Som det kommer frem av grafen, har sedler og mynt i omløp faktisk steget siden mars – spesielt målt i nominelle kroner. Det er hvert å bemerke at økningen ikke kan forklares av sesongvariasjoner, som de midlertidige hoppene man ser hver desember i forbindelse med julehandelen. Oppgangen matcher også et internasjonalt mønster siden mars, der kontantbeholdningen har vokst i eksempelvis Eurosonen og Storbritannia.
For å forstå hvorfor flere kontanter er i omløp, må man huske på at disse både kan benyttes til betalinger og verdioppbevaring. Kontantbeholdningen i sirkulasjon vokser hvis uttakene overstiger mengden som omgjøres til nye bankinnskudd. Dermed kan frykt for smitte knyttet til bruk av sedler og mynt ironisk nok ha økt den utestående kontantbeholdningen til husholdningene, fordi færre transaksjoner gjør at bedriftene i mindre grad mottar cash som omgjøres til kontopenger. Videre kan det tenkes at flere ønsker å sitte på en litt større kontantbeholdning, nå som de korte nominelle rentene har falt til nær null. Selv om husholdningene tar ut færre kontanter, hamstrer de desto mer.
Det er uklart om covid-19 vil endre folks betalingsvaner på en måte som får varig betydning for bruken av kontanter. På kort sikt fører likevel lavere nominelle renter og omløpshastighet for sedler og mynt til at kontantbeholdningen i samfunnet øker.