Sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og den totale vekten på varer og tjenester i bruttonasjonalproduktet (BNP), ble trolig brutt på slutten av 1970-tallet. De siste tiårene har bidraget til økonomisk aktivitet i økende grad reflektert den eksplosive veksten i vår evne til å samle og behandle informasjon. Dermed har ideer til en viss grad fortrengt fysiske volum.
Utviklingen i moderne informasjonsteknologi er en viktig driver for økonomisk vekst. Fra den første funksjonsdyktige transistoren så dagens lys i 1947, har det foregått en trinnvis, kumulativ prosess, der stadige nyvinninger har gitt oss dagens mikroprosessorer. Ifølge Moores lov vil antall transistorer på et areal omtrent dobles hver annet år, noe som gir reduserte kostnader og høyere effektivitet i en prosessor. Denne observasjonen har vært gyldig i mer enn fem tiår og resultert i stadig mindre elektroniske produkter med større kapasitet. Samtidig har prisene på datamaskiner, mobiltelefoner og annet elektronisk utstyr falt kraftig. Det er imidlertid ikke bare mindre produkter som har redusert vekten på BNP, spesielt i rike industriland. Erstatningen av kobberkabler med fiber, nye byggeteknikker og bedre materialer, samt digitalisering av tjenester, har bidratt til det samme.
Figur 1: Totak faktorproduktivitet (h-akse) og prisindeks for IT-utstyr i USA.
1959-2020. Indekser.
Kilder: Federal Reserve (FRED) og egne beregninger.
Figur 1 viser en prisindeks for datamaskiner og annet IT-utstyr, sammen med nivået for total faktorproduktivitet (TFP) i privat sektor i USA (utenom landbruk) i perioden 1959-2020. Med TFP menes hvor effektivt arbeidskraft og andre realressurser omgjøres til varer og tjenester. Indeksene er vist på logaritmisk form, fordi prisene på IT-utstyr falt så kraftig i starten av perioden at den videre nedgangen ellers blir vanskelig å lese på grafen. Som illustrert, har teknologiske fremskritt gitt prisnedgang på datautstyr, hvilket har sammenfalt med et høyere produktivitetsnivå.
Internasjonal handel
Spesielt på 1990-tallet falt prisene på IT-utstyr klart, noe som trolig bidro til den sterke produktivitetsveksten etter årtusenskiftet – ved å gjøre det billigere å ta teknologien i bruk. Utviklingen bremset imidlertid opp på 2010-tallet. Noen frykter at Moores lov er i ferd med å møte sin grense, slik at det ikke lenger er realistisk å redusere transistorstørrelsene i særlig grad. Andre mener de teknologiske nyvinningene uansett vil fortsette.
En konsekvens av lettere produkter har vært at disse er billigere å transportere, spesielt over landegrensene. Så har da også elektronikk utgjort en økende andel av internasjonalt varebytte de siste tiårene. Sammen med bl.a. gradvise reduksjoner i tollsatser og andre handelsbarrierer, bidro dette til at eksportandelen av globalt BNP viste en klar oppadgående trend i årene fram til finanskrisen. I takt med mindre prisnedgang på teknologi, men også tendenser til økt proteksjonisme, har handelens andel av globalt BNP deretter vist tegn til stabilisering. Samtidig er forholdet mellom BNP og nivået på internasjonal handel ikke entydig. Utbredelsen av 3D-printing og robotisering er eksempler på nyvinninger som kan øke inntektsnivået, men redusere globale varestrømmer.
Fremtidig verdiskaping
Å hente ut produktivitetsgevinster handler ikke bare om innovasjon, men om å ta nye løsningene i bruk. Tidlig på 1990-tallet ble rimelige PCer med Word og Excel stadig mer utbredt, mens fremveksten av internett gjorde e-post bruk vanlig. Tidlig på 2000-tallet økte netthastigheten, og i 2010 kom smarttelefonene. Og i årene frem mot 2020 har forbedret videokonferanseutstyr gjort det enklere å avholde eksterne møter over hele verden. Alt dette har gjort fjernarbeid mulig for en større andel av arbeidsstyrken. Noen hevder at koronapandemien, med økt bruk av hjemmekontor, har akselerert bruken av teknologier som kan øke produktivitetsnivået i årene fremover. Med mindre behov for fly, hoteller, offentlig transport og kontorbygninger, vil også vektnedgangen for BNP fortsette.
Mye av den økonomiske veksten de siste tiårene har funnet sted uten særlig økning i den fysiske vekten av varer og tjenester. Trolig vil informasjonsteknologi og databehandling spille en enda større rolle i årene fremover. En klar fordel med vektnedgangen til BNP, utover at dette reduserer transportkostnadene, er at miljøavtrykket knyttet til økonomisk vekst minsker. Ved å øke hastigheten på overføringen av ideer, kan intellektuell kapital imidlertid fortrenge arbeidskraft i produksjonsprosessene. Dermed kan det vokse frem større utfordringer på andre områder, som hvordan arbeidstilbudet skal omstilles og den fremtidige inntektsveksten fordeles.