Urolighetene i Midtøsten har fått oljeprisen til å stige, men nivået er ikke så høyt i et historisk perspektiv. Innlegget drøfter utviklingen i oljemarkedet og mulige konsekvenser av et oljeprissjokk.
Siden oljemarkedet begynte å snu oppover den 26.september, har prisene på råolje steget med nesten 10 prosent, og i skrivende stund ligger brent-oljen på 77,9 dollar fatet. Hittil i år er imidlertid råoljeprisen bare opp litt over 1 prosent. Hoppet i oljeprisen den senere tid følger de økte urolighetene i Midtøsten.
En beskjeden respons i oljemarkedet
Markedsaktørene er bekymret for at Israel skal direkte gjengjelde missilangrepet fra Iran, og at dette skal skade Irans oljeproduksjon. Dette kan også føre til at den regionale konflikten eskalerer, for eksempel ved at Iran svarer med å angripe Saudi-Arabias oljeproduksjon, slik man så i 2019. En annen bekymring er at konflikten kan få Iran til å blokkere det svært viktige Hormuzstredet, som forbinder Omanbukta med Persiabukta, og der rundt 20 prosent av verdens råolje fraktes med tankskip.
Når «risikopremien» i oljeprisen ikke har økt mer, til tross for potensialet for betydelige forstyrrelser på tilbudssiden, kan dette skyldes flere forhold.
For det første er det uklart i hvilken grad oljeeksporten fra den persiske gulfen faktisk vil bli skadelidende. OPEC-landene, med Saudi- Arabia i spissen, kan kompensere for et bortfall av Iransk olje[1] – etter å ha kuttet oljeproduksjonen mye de siste årene, i et forsøk på å holde prisene oppe. Videre normaliserte Libya sin oljeproduksjon i forrige uke, da en konflikt mellom politiske motsetninger i landet ble løst.
I tillegg er råoljeprisen som nevnt bare marginalt høyere enn ved inngangen til året, noe som skyldes at det har vært nedadgående press på prisene, drevet av bekymring for lavere økonomisk vekst og dermed oljeetterspørsel fra Kina[2].
Endelig har fremveksten av amerikansk skiferolje tippet noe av maktbalansen i markedet, ved at USA nå er verdens største oljeprodusent. Dette kan gjøre Iran mindre villig til å blokkere Hormuzstredet, fordi et oljeprissjokk vil gjøre flere amerikanske utvinningsprosjekter lønnsomme.
Som følge av de siste års høye inflasjonsrater, er realprisnivået på råolje nå omtrent på samme nivå som i årene før finanskrisen i 2008, selv om den nominelle oljeprisen er rundt 20 dollar høyere. Oljeprisen har slitt med å stige over 100 dollar fatet i årene etter oljekollapsen i 2014[3] – tross for flere perioder med stor uro i Midtøsten. Dette kan tyde på at den kortsiktige tilbudskurven har blitt mer priselastisk i kjølvannet av den nordamerikanske skiferoljerevolusjonen.
Likevel er det selvfølgelig en mulighet for at råoljeprisen kan hoppe mye på kort sikt, dersom oljetilbudet faktisk blir negativt påvirket av den pågående konflikten.
Konsekvensene av økte råoljepriser
Man er nå i en situasjon der prisveksten er på vei ned igjen fra høye nivåer i mange land, og nærmer seg inflasjonsmålet på 2 prosent. Dermed kan et oljeprissjokk føre til at inflasjonen igjen blir høyere. Nå er imidlertid oljeprisene fortsatt klart lavere enn på samme tid i fjor, så dette forutsetter en videre oppgang fra dagens nivåer.
Økte petroleumspriser fungerer som et negativt tilbudssidesjokk, som øker bedriftenes produksjonskostnader – noe som både slår ut i økt prisnivå og lavere produksjon. Samtidig er etterspørselen etter olje lite prisfølsom på kort sikt. Dette gjør at økte oljepriser fungerer som en «skatteøkning», som gir lavere etterspørsel etter andre varer og tjenester. Siden overnevnte trekker inflasjon og sysselsetting i hver sin retning, vil sentralbanker med fleksibelt inflasjonsmål måtte avveie hvor lang tid de skal bruke på å bringe inflasjonen tilbake til målet.
Nå vil sentralbanker med fleksibel inflasjonsstyring typisk fokusere på kjerneinflasjon, og dermed se bort ifra direkte virkninger på KPI-veksten fra økte energi- og bensinpriser. Isteden fokuserer pengepolitikken på å forhindre «andre-runde-effekter», altså at disse pris- og kostnadsøkningene veltes videre i økonomien. I lys av den lange perioden med høy inflasjon, er det imidlertid en risiko for at en forlenget periode med inflasjon over målet, kan gjøre det vanskeligere å bringe denne ned igjen. Husholdninger og næringsliv kan begynne å venne seg til en høyere prisvekst. Dermed kan sentralbankene bli tilbøyelige til å gå mer forsiktig frem med de planlagte rentekuttene.
Men dette forutsetter altså at råoljeprisene stiger en god del fra dagens nivåer.
[1] Gitt et ikke Saudi-Arabia selv blir rammet.
[2] Noe av denne bekymringen har blitt dempet i det siste, etter at kinesiske myndigheter har lansert tiltak for å stimulere samlet etterspørsel.
[3] Med unntak av en kort periode i 2022.