Den amerikanske sentralbanken har hevet styringsrenten. Dette skjer i en situasjon der USA nærmer seg full sysselsetting og inflasjonen er på vei opp. Den senere tids kraftige stigning i aksjekurser og langsiktige renter kan tolkes som forventninger om høyere økonomisk vekst fremover. Usikkerheten er imidlertid uvanlig stor.
Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve (Fed), har i kveld hevet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til intervallet 0,5-0,75 prosent. Denne beslutningen har vært ventet i lang tid. Samtidig har Fed oppjustert forventningene til fremtidige renteøkninger noe. Medlemmene i rentekomiteen FOMC anslår tre renteøkninger i 2017. I årene etter finanskrisen har de fleste sentralbanker vært tvunget til å holde styringsrentene nær null for å motvirke en lavkonjunktur med lav og fallende inflasjon. Erfaringene fra Japan, som har sittet fast i en «likviditetsfelle» siden 1990-tallet, viser at det kan være svært vanskelig å få de kortsiktige nominelle rentene opp fra nullstreken. I USA har man lykkes bedre, men også her har oppsvinget i makroøkonomien tatt lang tid. Den forrige (og første) renteøkningen i denne syklusen fant sted i desember i fjor.
Utviklingen i de langsiktige markedsrentene avhenger i stor grad av forventningene til fremtidig pengepolitikk. De lange rentene har steget klart den senere tid, hvilket har sammenfalt med en sterkere dollar og økte aksjekurser. Den tett fulgte «Dow Jones» indeksen nærmer seg for første gang 20.000 poeng.
Frem til nylig falt mye oppgangen i aksjemarkedet sammen med stadig lavere langsiktige renter. Dermed virket det som om deler av aksjekurskursutviklingen var preget av lav forventet avkastning på alternative plasseringer – fremfor sterkere utsikter for økonomisk vekst og selskapenes inntjening. Siden presidentvalget i november er dette mønstret endret. Økende aksjekurser har nå gått hånd i hånd med en betydelig oppgang i de lange rentene – selv om disse fortsatt er lave i et historisk perspektiv.
Dette kan tyde på at markedsaktørene fokuserer på Trump som en næringslivsvennlig president som vil kutte selskapsskatter og reguleringer, samt stimulere etterspørselen gjennom en mer ekspansiv finanspolitikk. Mye av kursoppgangen har nettopp funnet sted innen finanssektoren, der en rekke nye reguleringer har blitt innført i årene etter finanskrisen. Selv om det kan være uheldig å reversere disse, av hensyn til langsiktig finansiell stabilitet, vil en slik deregulering kunne gjøre det mulig for bankene å ekspandere og tjene mer penger. Samtidig skal man ikke overdrive aksjemarkedets rolle som veiviser for fremtidig økonomisk vekst. Markedene preges av psykologiske faktorer, og har en tendens til å fluktuere mer på kort sikt enn fundamentale forhold skulle tilsi. I dagens situasjon er usikkerheten uvanlig stor. Man vet ikke hva slags økonomisk politikk Trump faktisk vil legge på bordet og til slutt få gjennomslag for i Kongressen.
Figur 1: Pris/fortjeneste for S&P500 og langsiktige renter i USA. Kilde: Robert Shiller.
En aksje sin fundamentale markedspris skal gjenspeile den neddiskonterte verdien av fremtidige utbyttestrømmer fra selskapet. Figur 1 er hentet fra Robert Shiller ved Yale- universitet og viser langsiktige amerikanske statsrenter sammen med utviklingen i pris/fortjenesteforholdet til den brede S&P500 indeksen. (I motsetning til en tradisjonell P/E- rate, bygger CAPE på aksjekurser i forhold til gjennomsnittlig fortjeneste over det foregående tiåret – for å jevne ut kortsiktige konjunkturforhold). Denne betraktes gjerne som en indikator på om aksjemarkedet er rimelig priset. Som grafen illustrerer ligger CAPE-raten nå over sitt historiske gjennomsnitt, men et godt stykke under toppnivåene fra de store aksjeboblene i 1929 og 2000. Hvor mye mer aksjemarkedet kan stige på kort sikt vil avhenge av i hvilken grad investorene fortsetter å betrakte Trump som er en «Game Changer».
I en situasjon der amerikansk økonomi nærmer seg full sysselsetting og inflasjonen er på vei opp, vil Federal Reserve trolig svare på en mer ekspansiv finanspolitikk ved å stramme inn pengepolitikken. Dette vil i så fall være en politikkmiks som aksjemarkedet kan sette mindre pris på.