Et spørsmål som har fått mye oppmerksomhet i det siste er hvorvidt Trumps varslede tollsatsøkninger vil føre til høyere inflasjon og færre rentekutt. Innlegget drøfter hvorfor virkningene av økte tollsatser på inflasjonen er tvetydige.
På rentemøte i Norges Bank forrige uke, skrev sentralbanken at «økte tollsatser vil trolig dempe veksten globalt, men konsekvensene for prisutsiktene her hjemme er usikre».
Økte tollsatser og andre handelshindringer fører til dyrere import i landet som ilegger disse og dermed økte priser, som inngår i konsumprisindeksen (KPI). Når prisene på import øker, kan innenlandske produsenter også sette opp prisene, for å øke sine marginer, fordi konkurransen fra utlandet svekkes. Fordi mye internasjonal handel dekker komponenter og halvfabrikata, og ikke bare ferdig produkter, vil økte tollsatser dessuten påvirke produksjonskostnadene til landets eksportbedrifter.
Mer handel med lavkostnadsland har trolig bidratt til å dempe inflasjonen de siste tiårene. Erfaringene viser at konsumprisene i både Norge og andre land har økt mindre i sektorer der importen fra Kina har økt. For eksempel har konsumprisene på klær og skotøy i Norge falt med i snitt 2,1 prosent per år i perioden 2000-2024, mens total KPI har gått opp med 2,4 prosent årlig.
Myndighetene i USA håper at svakere konkurranse fra globale markeder skal føre til økt etterspørsel innenlandsk (via mindre import) og dermed større BNP og flere sysselsatte – noe som kan føre til økt lønnsvekst og inflasjon
Likevel er det ikke åpenbart at økte tollsatser fører til økt inflasjon. Økte tollsatser har samme effekt som andre avgifter, nemlig at de vrir relative priser, som importprisene relativt til innenlandske priser – eller prisene i enkeltsektorer i forhold til andre sektorer. Dette trenger ikke påvirke det generelle prisnivået, siden inflasjon er et makroøkonomisk spørsmål.
En måte å tenke på dette er at sentralbanken setter styringsrenten for å nå inflasjonsmålet. Da vil en økning i importprisene, alt annet likt, føre til økte renter, som i sin tur vil styrker dollaren og dempe innenlandsk etterspørsel. Dermed kan oppgangen i relative priser skje via en mindre økning i innenlandske priser, fremfor en sterkere økning i importprisene.
En sterkere dollar vil imidlertid svekke andre valuter, som euroen og norske kroner, som i sin tur kan økte importprisene og inflasjonen i disse landene.
Ikke glem samlet (ny-keynesiansk) etterspørsel
Dette forutsetter imidlertid at samlet etterspørsel ikke faller i USA og andre land som følge av de økte tollsatsene, siden lavere etterspørsel kan gi mer slakk i økonomien og dermed lavere lønns- og prisvekst. Det er flere mekanismer som kan gi et slikt utfall.
En effekt er at en handelskrig kan gi større usikkerhet rundt omfanget og nivået på fremtidige tollsatser, som igjen kan dempe investeringsetterspørselen i eksport- og importkonkurrerende næringer.
En rekke studier peker på en positiv sammenheng mellom økonomisk vekst og internasjonal handel på lang sikt, der mer handel bl.a. fører til økt global konkurranse og hurtigere deling av teknologi og kunnskap. Dermed kan mindre internasjonal handel gi svakere produktivitetsvekst.
I ny-keynesianske modeller forutsettes det ofte at husholdningene er rasjonelle og søker å glatte ut konsumet over tid[1]. Dermed kan svakere forventninger til fremtidig produktivitets- og reallønnsvekst føre til svakere konsumvekst og lavere aggregert etterspørsel allerede i dag.
En sentral innsikt fra denne typen modeller er at varige handelssjokk, som svekker produktiviteten over tid, vil føre til et klart fall i privat konsum, mens midlertidige tollsjokk, som kan forventes å reverseres, i mindre grad vil ha en negativ effekt på samlet etterspørsel. Står man ovenfor en midlertidig økning i tollsatsene, vil det negative tilbudssjokket altså dominere og trekke inflasjonen opp, mens en permanent økning i tollsatsene kan gi minst like stort fall i samlet etterspørsel, som trekker inflasjonen i motsatt retning.
Avsluttende betraktninger
Nettoeffekten av økte tollsatser på inflasjonen og dermed optimal pengepolitisk respons er ikke entydig. Som drøftet i tidligere innlegg, kan økte tollsatser heller ikke forventes å ha særlige effekt på handelsbalansen ovenfor utlandet. Dette står dessverre ikke i veien for at økt toll og andre proteksjonistiske tiltak svekker den økonomiske veksten og gir lavere konsum og levestandard.
At renteforventningene har kommet opp de siste ukene må trolig tilskrives flere forhold enn en mulig handelskrig, der forventninger til en inflasjonsdrivende amerikansk finans- og innvandringspolitikk nok spiller en større rolle.
[1] Nyttemaksimering forutsetter at grensenytten er lik i alle perioder, noe som kan oppnås ved å låne eller spare til realrenten i et effektivt kapitalmarked.