Press i arbeidsmarkedet og høy inflasjon krever en nedkjøling av norsk økonomi. Nye tall fra nasjonalregnskapet viser ingen klare tegn til et omslag i aktivitetsnivået. Innlegget drøfter de siste tallene for BNP-vekst, arbeidsledighet og inflasjon.
Etter at de siste smitteverntiltakene ble opphevet tidlig i 2022, vokste Fastlands-BNP kraftig fram til mars. Deretter flatet veksten ut fram mot sommeren. Denne tokk seg imidlertid opp igjen i august og september.
Pandemien ga et kraftig fall i aktivitetsnivået, etterfulgt av et voldsomt oppsving i norsk økonomi. Trolig har vi siden i fjor vært i en høykonjunktur, der fastlands-BNP har ligget høyere enn den langsiktige trenden som følger av produksjonspotensialet i økonomien. I forrige pengepolitiske rapport fra september skrev Norges Bank at kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi hadde begynt å avta i 3. kvartal, og viste bl.a. til at BNP for Fastlands-Norge falt i juli. De nye nasjonalregnskapstallene tyder heller på at denne kan ha økt.
Månedlig. Sesongjustert. Volumindekser. 2019=100. Kilde: SSB.
Foreløpige tall fra SSB viser at veksten i reelt Fastlands- BNP i 3. kvartal, som var særlig drevet av økt aktivitet i tjenestenæringene, var på 0,8 prosent. Omregnet til annualisert rate tilsvarer dette en vekst på nær 3,2 prosent. Veksten i produksjonspotensialet utgjør summen av produktivitetstrenden og sysselsettingstrenden. Produktivitetsveksten er ikke direkte observerbar, men er trolig veldig lav. Sammen med svak vekst i arbeidstilbudet, gjør dette at sentralbanken har anslått vekstpotensialet å bare ligge litt over 1 prosent årlig. Dette innebærer at det ikke skal så mye til for å opprettholde ressursnyttelsen i økonomien.
En annen indikator på presset i norsk økonomi er arbeidsmarkedet, som har vært stramt i 2022. Sysselsettingen har vokst kraftig etter gjenåpningen, yrkesdeltakelsen er høy og arbeidsledigheten lav. Nylig viste tall fra NAV at den sesongjusterte registrerte ledigheten var stabil på lave 1,6 prosent. Likevel fortsatte sysselsettingen å øke klart i 3.kvartal, ifølge de ferske nasjonalregnskapstallene.
Til tross for levekostnadskrisen, med bl.a. dyrere strøm og matvarer, og et stup i husholdningens fremtidstro, målt ved f.eks. forbrukertillitsindeksen CCI – som har falt seks måneder på råd til det laveste nivået som er registrert, er det ennå ikke tegn til at dette har slått kraftig ut i privat forbruk.
Riktignok viser varekonsumet en bred nedgang målt i volum fra de høye nivåene under pandemien, men dette må sees i sammenheng med normaliseringen av forbruksmønstret. Tjenestekonsumet stiger. Det var vekst i bl.a. overnatting og servering, kulturtjenester og transportnæringene. Samlet sett var privat konsum en viktig vekstdriver for norsk økonomi i årets tredje kvartal.
Det stramme arbeidsmarkedet har bidratt til at lønnsveksten økte noe i 3.kvartal. Likevel gir den høyeste prisveksten på fire tiår et fall i reallønningene, hvilket isolert sett har en negativ effekt på forbruket. Årsveksten i konsumprisindeksen (KPI) var i oktober hele 7,5 prosent. Selv om det særlig var prisutviklingen på strøm, drivstoff og mat som løftet inflasjonen, var det bred og sterk prisoppgang for de fleste varer og tjenester i KPI.
Til tross for at de høye energiprisene (som riktignok har falt i det siste) fungerer som en skatteøkning for husholdninger og næringsliv, har disse også bidratt til et rekordhøyt overskudd på handelsbalansen ovenfor utlandet. SSB har beregnet at nettoeksporten var hele 532 milliarder kroner i 3. kvartal.
Det er viktig å være klar over at veksten i BNP målt i faste priser ikke fanger opp bytteforholdsgevinster av den typen Norge har opplevd ved at prisene på viktige eksportvarer som olje og gass har økt kraftig på verdensmarkedet. Målt i løpende priser var samlet BNP, inklusive olje- og gassutvinning, 67 prosent høyere i 3. kvartal enn i begynnelsen av 2021.
Indeks. Sesongjustert. Kilder: SSB (statistikkbanken, tabell 11721) og egne beregninger.
Med press i arbeidsmarkedet og en KPI-vekst langt over Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent, også når man måler ved underliggende inflasjon som KPI uten avgifter og energivarer (KPI-JAE), må norsk økonomi kjøles ned. Tidligere denne måneden økte Norges Banks styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, og signaliserte en tilsvarende oppgang i desember. Siden da har KPI- veksten økt, nye målinger indikerer videre oppgang i inflasjonsforventningene, arbeidsledigheten har vært noe lavere og BNP-veksten sterkere enn Norges Bank har lagt til grunn. Imidlertid har boligprisene begynt å falle og aktivitetsnivået i særlig nyboligmarkedet er svakt.
På den ene siden tilsier inflasjons- og aktivitetstallene at Norges Bank burde gå raskere frem med renteøkningene, dvs. øke med 0,5 prosentpoeng i desember. Utviklingen man nå ser kan tyde på at den negative realrenten stimulerer samlet etterspørsel. På den andre siden virker pengepolitikken med et betydelig tidsetterslep. Det er et argument for å se an virkningen av den akkumulerte økningen i styringsrenten på 2,5 prosentpoeng siden september i fjor. Ser man ikke svakere nøkkeltall, er det likevel grunn til å tro at man vil få en oppjustering av rentebanen – ved at vi får flere økninger på 0,25 prosentpoeng enn Norges Bank varslet i forrige pengepolitiske rapport i september.