Skattekonkurranse mellom land har bidratt til reduksjoner i satsene for selskapsskatten både i Norge og internasjonalt. Frankrike og Tyskland ønsker et gulv for selskapsskatten i rike industriland. Er dette veien å gå?
Figur 1 viser skattlegging av selskapers overskudd («corporate income tax») for OECD- land i perioden 2000-2018. Grafen illustrerer høyeste og laveste skattesats (i henholdsvis Tyskland og Chile), samt nivået på selskapsskatten i Norge, gjennomsnittet for OECD- landene og et vektet- snitt basert på økonomienes størrelse (BNP målt ved kjøpekraftspariteter). Det gjennomsnittlige nivået på selskapsskatten har falt jevnt siden årtusenskiftet – fra 32,5 til 23,9 prosent i 2018. Ser man på det vektede gjennomsnittet har dette særlig kommet ned det siste året, hvilket drives av Trump-administrasjonens kutt i selskapsskatten i USA i 2018.
Denne uken kunne man lese at Frankrike og Tyskland har tatt initiativ til å arbeide for å etablere et gulv for selskapsskatten i rike industriland gjennom organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Dette forslaget har fått mye støtte, blant annet fra USAs finansminister Steven Mnuchin og Siv Jensen.
Skattetilpasning
Begrunnelsen er å unngå at multinasjonale selskaper slipper unna skatt ved å flytte overskuddene sine til land med svært lav selskapsskatt. De siste årene har det særlig vært mye fokus på hvordan de verdensledende IT-selskapene Google, Facebook, LinkedIn og Twitter alle ha registrert seg i Irland for å dra fordel av landets gunstige skatteregler.
I samfunnsdebatten omtales denne utviklingen som et «race to the bottom», der stadig lavere skattesatser i enkeltland får dominoeffekter som gjør det vanskelig for andre land å skattlegge innenlandsk næringsliv. I fjor sommer ville NHO ha en debatt her hjemme om å gradvis avskaffe selskapsskatten, og isteden øke skattetrykket på eiendom og forbruk. Dette forslaget ble avvist av statsminister Erna Solberg som heller ville ha internasjonale skatteregler – av den typen som nå foreslås.
I OECD- rapporten Tax Policy Reforms 2018 blir det påpekt at fallet i gjennomsnittssatsen for selskapsskatt særlig drives av kutt i store land som historisk har operert med et relativt høyt skattetrykk for næringslivet – og at det derfor er mer snakk om at et «race to the average». Dette vises også i figuren ovenfor ved at det vektede gjennomsnittet har falt mer enn middelverdien.
Skattebyrde og effektivitet
Selv om bedrifter skatter av regnskapsmessig overskudd, er det ikke selskaper som bærer skattebyrden. Hver krone som hentes inn i selskapsskatt blir veltet over på noen andre – i form av høyere priser for produkter, lavere lønninger for de ansatte og/eller mindre utbytte til kapitaleierne. Fra økonomisk teori vet man at den virkelige skattebyrden bæres av de produksjonsfaktorene som er minst mobile mellom bedrifter og over landegrensene.
I flere land har argumentet for å senke selskapsskatten vært at dette vil stimulere til større næringslivsinvesteringer og økonomisk vekst. På kort sikt vil dette særlig avhenge av konjunkturforholdene og pengepolitikken. I en normalsituasjon vil en mer ekspansiv finanspolitikk gi renteoppgang og kronekursstyrkelse som fortrenger andre bruttorealinvesteringer og nettoeksport. Over tid kan lavere skattesatser ha positive tilbudssideeffekter på økonomien (dvs. arbeid og sparing), men dette avhenger av mange forhold. På generelt grunnlag kan man likevel si at det oppstår velferdstap når bedrifter allokerer sine ressurser basert på skatteregler fremfor hvor virksomheten kan drive mest effektivt.
Noen erfaringer
Etter at Irland senket selskapsskatten til 12,5 prosent opplevde landet en vanvittig BNP-vekst på 26 prosent i 2015. Store multinasjonale selskaper flyttet virksomheten til landet. Dette handlet imidlertid mer om regnskapstekniske forhold som følge av reallokering av selskapers eiendeler enn faktisk verdiskapning. Sysselsettingsutviklingen og reallønningene i Irland ble i liten grad påvirket. I fjor så man hvordan de store skattekuttene i USA bidro til et oppsving i BNP-veksten. Dette ble motvirket av at Fed satte opp styringsrenten for å unngå inflasjon i en konjunktursituasjon preget av full sysselsetting. Tallene for 4. kvartal viser at BNP-veksten deretter falt tilbake. Så langt tyder tallene på at skattekuttene i USA i liten grad økte investeringene i fast realkapital, men førte til større utbetalinger til eierne i form av tilbakekjøp av aksjer.
Det underliggende problemet
De siste tiårene har markedsmakten i næringslivet økt i rike land. Flere studier tyder på at store bedrifter setter større prispåslag i forhold til marginalkostnadene enn tidligere. Innovasjoner og nettverkseffekter bidrar til at store teknologiselskaper som Apple og Facebook får en dominerende posisjon i sine markeder. For bedrifter som utnytter svak lokal konkurranse, kan ekstraprofitten skattlegges uten at dette fører til kapitalflukt. Skattlegging av store multinasjonale selskaper krever imidlertid samarbeid over landegrensene.
I praksis er likevel spørsmålet om et slikt samarbeid er gjennomførbart. Jo flere som slutter seg til en nedre grense for selskapsskatt, jo større blir fristelsen for enkeltland til å ikke delta. Et alternativ til å prøve å fange mer av næringslivets profitt, kan være å redusere bedriftenes markedsmakt gjennom en mer aktiv konkurransepolitikk – nasjonalt og internasjonalt. Dermed vil bedriftene i mindre grad begrense produksjonen for å holde høye priser i forhold til grensekostnadene. Lavere prispåslag kan øke husholdningenes reallønninger, sysselsettingen og dermed skatteinntektene fra arbeidskraft.