De siste årene har det vært økende søkelys på begrepene «fete haler» og «sorte svaner», altså fenomener og hendelser som har veldig lav sannsynlighet, men enorme konsekvenser dersom de først inntreffer. Faktisk opplever man mer ekstreme prisbevegelser i både aksje-, råvare- og valutamarkedene enn det normalfordelingen i de teoretiske modellene tilsier.
Mange økonomiske modeller forutsetter normalfordeling. Normalfordelingen er en symmetrisk sannsynlighetsfunksjon som beskriver verdiene til en variabel som svinger tilfeldig. En normalfordelt variabel har ofte verdier som ligger nær middelverdien, og bare sjelden store avvik fra denne. Derfor ser normalfordelingen (eller Gauss-kurven) ut som en klokke.
De fleste modeller innen finans, som kapitalverdimodellen (CAPM), forutsetter at avkastningen er normalfordelt. Dersom en portefølje består av mange aksjer som alle har normalfordelt avkastning, vil dette også gjelde for porteføljen. Black-Scholes-modellen for opsjonsprising forutsetter normalfordeling for det underliggende verdipapirets kontinuerlige avkastning.
Som den franske matematikeren Benoit Mandelbrot imidlertid påpekte, preges finansmarkedene av «fete haler». Dette innebærer at flere observasjoner finnes i ytterpunktene av kurven, slik at ekstreme begivenheter oppstår hyppigere enn forventet. Dessuten er denne fordelingen typisk skjev, slik at det er sannsynlighetsovervekt for at man får negative utfall. Trolig kan dette knyttes til den menneskelige natur, der folk reagerer sterkere på frykt og panikk enn eufori.
En sort svane
Noen bruker begrepet «en sort svane» som metafor for en tung eller fet halerisiko. I mange hundre år mente vitenskapsfolk at alle svaner hadde hvite fjær, siden ingen hadde sett noe annet. Så ble en svart svane oppdaget i Vest-Australia i 1697. Begrepet «sort svane» knyttes derfor til en opplevd umulighet som senere blir motbevist.
Sannsynligheten for en pandemi som covid-19 er en halerisiko på linje med sannsynligheten for store naturkatastrofer. Slike hendelser påvirker alle deler av økonomien. For eksempel er det lite trolig at mange oljespekulanter hadde posisjonert seg for at prisen på amerikansk lettolje midlertidig skulle bli negativ i april, som følge av lite likviditet og kollaps i etterspørselen.
Et annet eksempel er fra 2011 når den sveitsiske nasjonalbanken (SNB) plutselig innførte et tak på sveitsisk franc mot euro. Som følge av landets status som «trygg havn» i valutamarkedene, strømmet kapital inn og presset valutaen mot paritet ovenfor euroen. For å unngå deflasjon og store problemer for eksportindustrien, annonserte SNB plutselig at den sto parat til å selge franc (kjøpe valuta) over «alle grenser» – for å kutte kursen på 1,2. Dette utløste et av de største kursrasene for en moden valuta i historien. I dag er fastkurspolitikken avsluttet, men valutareservene har vokst til over 130 prosent av landets BNP.
Kollapsen i sveitsisk franc i 2011 eller de negative råoljeprisene tidligere i år var ikke selvstendige begivenheter, men en dominoeffekt av andre sjokk. Kombinasjonen av moderne informasjonsteknologi og en global økonomi gjør at forstyrrelser spres over landegrensene i rekordfart. Kinas økonomi var i årene før finanskrisen avhengig av USAs konsumvekst, mens Brasils økonomiske vekst igjen var basert på råvare- og metalleksport til Kina. Da finanskrisen rammet, eller koronapandemien traff, slo dette inn i nesten alle markeder samtidig.
Logikken kan overføres til de siste års økonomiske utvikling. Kan finanskrise og den store resesjonen i 2008 ha virket dempende på konsum- og investeringsbeslutninger i årene som fulgte? Før krisen trodde mange at erfaringene fra 1930-tallet ikke lenger var særlig relevante. Dette kan ha endret seg, på samme måte som vitenskapsfolk på 1600-tallet ble oppmerksomme på at svarte svaner faktisk finnes. Betrakter man antall google-søk på «Financial crisis» toppet disse naturlignok nær krisen, men har senere ligget på et systematisk høyere nivå enn i årene før 2008. Hvis flere tror at nedsiderisikoen er større, vil dette forplante seg direkte til forventet avkastning knyttet til realinvesteringer, som igjen vil medføre at færre slike iverksettes.
Konklusjon
De siste 10-12 årene har i stor grad vært preget av halerisikoer. Finanskrisen, Eurokrisen, Brexit og Covid-19 kan alle beskrives som «sorte svaner» i økonomien. Samtidig henger nok flere av disse begivenhetene sammen. I så fall er det lite normalt over normalfordelingen.