Har næringslivet tjent på inflasjonen?

I Norge og internasjonalt har det vært diskutert om og i hvilken grad selskaper har økt sine marginer og dermed bidratt til perioden med høy inflasjon. Innlegget ser nærmere på argumentene og noen av analysene som foreligger så langt.

For å analysere hvordan virksomheters inntjening kan påvirke (og påvirkes av) inflasjonen, er det nyttig å betrakte en modell for markedstilpasning under monopolistisk konkurranse.

En modellanalyse ved monopolistisk konkurranse

Monopolistisk konkurranse er en markedsform der mange bedrifter selger produkter som ligner på hverandre, og som dekker det samme behovet hos forbrukerne, men som likevel er forskjellige nok til at kundene foretrekker å kjøpe en variant framfor en annen. Dette gir rom for at virksomhetene kan legge til en margin på sine enhetskostnader. Konkrete eksempler på monopolistisk konkurranse kan være ulike merkevarer innen klær, mobiltelefoner og brus, men også tjenester som frisørsalonger og serveringssteder.

En prinsippskisse for markedstilpasningen er illustrert i figur 1. Omsetningen er lik prisen multiplisert med antall solgte enheter. Kostnadene er lik sum enhetskostnader multiplisert med produsert kvantum. Grensekostnaden viser kostnaden et firma har for å produsere en ekstra enhet. Typisk vil grensekostnadene øke med produsert mengde og derfor være høyere enn gjennomsnittskostnadene. Dette kan f.eks reflektere at en produsent som ønsker å øke produksjonen må betale tillegg for overtid.

Det at forbrukere har preferanser for visse produkter, gir virksomheten markedsmakt. Dermed kan bedriftene holde en noe høyere pris enn under fullkommen konkurranse og likevel få solgt varene. Dette er illustrert ved en negativt skrånende etterspørselskurve. Under monopolistisk konkurranse vil bedrifter sette en pris som overstiger grensekostnaden (marginalkostnaden).

For å maksimere overskuddet, vil selskapet produsere/tilby opp til det punktet der grensekostnaden er lik grenseinntekten (vist ved den stiplede linjen under etterspørselskurven). Altså blir kostnadsøkningen ved siste enhet lik inntektsøkningen ved å produsere denne. Profitten, eller produsentoverskuddet, fremkommer som avstanden mellom pris og sum enhetskostnad for alle produserte enheter.

Modellen kan brukes til å illustrere hvordan endringer i tilbuds- og etterspørselsforhold påvirker omsetning, priser og inntjening.

Økte kostnader

Dersom grensekostnaden øker vil dette skifte kurven innover i diagrammet, samt løfte gjennomsnittskostnadskurven, se figur 2. Et eksempel på en økning i de variable kostnadene kan være en økning i prisen på materialer til bruk i produksjonen. Dette fører til en nedgang i antall solgte enheter og en økning i prisen. Effekten på driftsmarginen er ikke entydig, men vil typisk være negativ.

Økt etterspørsel

En økning i etterspørselen vil også føre til økte marginalkostnader, fordi produksjonen øker. I motsetning til eksemplet ovenfor skjer dette ikke ved at kostnadskurven skifter. I stedet forskyves etterspørselskurven lenger ut, hvor marginalkostnaden er høyere. Dette øker prisen, samtidig som selskapet vil øke sitt overskudd, se figur 3.

Økt markedsmakt

Graden av markedsmakt påvirker selskapers inntjening. En økning i markedsmakt kan reflektere at forbrukerne blir mindre prisfølsomme, dvs. at de i mindre grad vil bytte fra en dyr vare til en billigere, selv om prisen på den dyre varen øker. En situasjon der forbrukere blir mindre prissensitive kan illustreres ved at etterspørselskurven blir brattere, se figur 4. Selskaper med økt markedsmakt kan øke prisene på produktene sine uten å miste for mange kunder. Dette øker produsentoverskuddet i figuren.

I den grad virksomheter øker prisene mer enn det som er nødvendig for å opprettholde marginene, basert på produksjonskostnader, vil det føre til ytterligere inflasjon. Samtidig skulle det være lettere for bedriftene å øke prisene i en situasjon der inflasjonen er bredt basert, fordi det kan forventes at konkurrentene vil gjøre det samme.

Tvetydige resultater fra forskning

Som illustrert ved skiftanalysene er det vanskelig å vurdere om bedrifter utnytter en situasjon med økte kostnader og høy generell prisvekst til å heve marginene. Inflasjonen, som fortsatt er høy, men har begynt å falle, har vært drevet av både sterk etterspørsel, og økte energi-, råvare- og transportkostnader, og i den senere tid høyere lønnskostnader. Effekten av økt inflasjon på etterspørselens prisfølsomhet er også tvetydig. Mens det er lettere å øke prisene når «alle andre» gjør det, kan forbrukerne også ha blitt mer prisbevisste, og søker kanskje i større grad lavprisalternativer enn tidligere.

En voksende faglitteratur ser på vektlegging av profitthensyn i prisdannelsen siden pandemien brøt ut. Mange av analysene som er gjort så langt, er basert på nasjonalregnskapstall som viser bidragene fra lønnskostnader og marginer til ulike prismål basert på bruttoproduktdeflatoren. Disse aggregerte metodene har imidlertid sine svakheter¹ og det vil derfor ta noe tid før man kan konkludere basert på selskapenes regnskapstall.

For USA viser studier at økende marginer bidro betydelig til økningen i inflasjonen i 2020-21. Det er likevel indikasjoner på at de økte marginene til en viss grad reflekterte at selskapene satte prisene opp i påvente av økte kostnader, fremfor svekket konkurranse. En mye omtalt studie fra IMF viser at mellom 1. kvartal 2022 og 1. kvartal 2023, sto økte marginer blant europeiske virksomheter for 45 prosent av veksten i konsumdeflatoren for euroområdet, men at disse økte mest i sektorer som påvirkes av internasjonale råvarepriser.

Her hjemme viser analyser basert på nasjonalregnskapstall fra SSB, men også nye regnskapstall for ikke-finansielle aksjeselskaper for 2022, at påslagene særlig har økt i industrien og sektorer som driver med råvareutvinning, mens virksomheter i skjermede næringer, som varehandel, privat tjenesteyting og utleie av forretningsbygg, ikke har økt prisene like mye som kostnadsøkningene skulle tilsi. Samtidig antyder en analyse fra Norges Banks Pengepolitiske Rapport at bidragene fra økte lønnskostnader og driftsmarginer i det siste kan ha bidratt til å løfte inflasjonen her hjemme.

Avsluttende betrakninger

Samlet sett er det vanskelig å trekke klare konklusjoner basert på tilgjengelige studier og data. Sammenhengen mellom inflasjon, inntjening og selskapenes markedsmakt er ikke entydig. Økt inntjening reflekterer ikke nødvendigvis at det har skjedd en endring i selskapenes markedsmakt, dvs. evne til å sette priser høyere enn grensekostnadene. Høyere kostnader eller endringer i etterspørselen kan flytte fordelingen mellom lønn og marginer, samtidig som inflasjonen blir høy. For mange næringer er disse effektene imidlertid fraværende eller små. På lang sikt må man forvente at inntektsfordelingen stabiliserer seg rundt nivået fra før pandemien.

1. Eksempelvis kan økte priser på energivarer redusere lønnsandelen av den nominelle verdiskapingen, uten at dette speiler økte driftsmarginer i bedrifter som benytter energi som innsatsfaktor i produksjonen. ↩︎