Innlegget drøfter forslaget om å innføre Norgespris på strøm for husholdningene. Det argumenteres for at en slik fastprisordning kan ha flere negative samfunnsøkonomiske effekter.
Med Senterpartiet ute av regjering foreslår Arbeiderpartiet en ny fastprisordning på strøm fra oktober, under navnet Norgespris. Fastprisen vil være 40 øre per kWh og vil gjelde for både husholdninger og fritidsboliger. Husholdningene vil kunne velge mellom Norgespris og dagens strømstøtte, der staten dekker 90 prosent av prisen over et terskelnivå på 75 øre/kWh (ekskl. mva.). I tillegg foreslår Ap å kutte merverdiavgiften på nettleie fra 25 til 15 prosent, samt avvikle denne helt i neste stortingsperiode.
Myndighetene har siden desember 2021 hatt en stønadsordning for å avhjelpe husholdningene med å håndtere uvanlige høye strømpriser.
Som illustrert i figur 1, steg elektrisitetsprisene (inkl. nettleie) kraftig i forkant av Russlands angrepskrig i Ukraina i februar 2022, før disse toppet i november samme år. Deretter har prisene kommet ned, men variert rundt et høyere nominelt nivå enn før strømkrisen.
Indekser. Jan 2000 – des. 2024. Kilder: SSB og egne beregninger.
De høye energiprisene ga inndragning av kjøpekraft og fungerer som en skatteøkning. Følgelig fremsto det samfunnsøkonomisk fornuftig å kompensere husholdningene, som i liten grad kunne sikre seg mot denne typen risiko i private markeder (siden fastpriskontrakter i Norge var lite brukt og fungerte dårlig).
Det er likevel rasjonelt at husholdningene bærer noe av kostnaden ved økte strømpriser[1], slik at de har insentiver til å spare på strømmen[2], samtidig som myndighetene ikke bør subsidiere strømutgiftene når situasjonen i kraftmarkedene normaliseres.
Figur 1 viser i tillegg konsumprisene på elektrisitet når disse sees i forhold til konsumprisindeksen (KPI), samt KPI uten direkte bidrag fra energipriser (KPI-JE). Som illustrert er strømprisene i reelle og relative termer nå omtrent tilbake på samme nivå som toppunktene man så i årene før energikrisen.
Som et frivillig alternativ til dagens strømstøtteordning, har det gjenværende regjeringspartiet altså foreslått at man kan få en ny fastprisavtale på strøm – som ved fremleggelsen lå noe lavere enn fremtidsprisene i Sør-Norge. Dermed kan mange husholdninger ha insentiver til å velge Norgespris.
Når en stor andel av husholdningene har fastpris på strøm, kan spotprisen som balanserer tilbud og etterspørsel i perioder bli høyere enn den ellers ville vært. Dette er en ulempe for de som har spotpriskontrakter (uten strømstøtte), noe som etter en slik omlegging særlig vil gjelde aktører i næringslivet.
Hva med de makroøkonomiske virkningene?
Det har blitt fremhevet at fastpris på strøm kan stabilisere den totale KPI-veksten, men det er ikke åpenbart at dette også vil være tilfelle for kjerneinflasjonen. På den ene siden kan lavere KPI-vekst dempe lønnskravene ved økte strømpriser. På den andre siden kan fastpris for husholdningene øke næringslivets spotpriser på strøm, som kan veltes videre.
Økt strømpris fungerer som nevnt som en skatteøkning, ikke bare fordi staten får økte inntekter via grunnrente fra kraftselskapene, men også fordi husholdningene får redusert realdisponibel inntekt. Når strømforbruket er relativt prisuelastisk på kort sikt, vil økte strømpriser føre til lavere etterspørsel etter andre varer og tjenester.
Dette fører til et negativt skift i samlet etterspørsel (SE), som gir lavere produksjon og inflasjon. Samtidig fører økte strømpriser til en kostnadsøkning for bedriftene, som gir et negativt skift i samlet tilbud (ST), slik at produksjonen faller og inflasjonen stiger. Totalt sett faller produksjonen, mens nettoeffekten på kjerneinflasjonen (når man ser bort fra de direkte virkningene av energipriser, KPI-JE), er uklar.
Dersom det innføres fastpris på strøm for husholdningene, vil privat konsum i langt mindre grad falle ved strømprissjokk, slik at samlet etterspørsel opprettholdes. Fordi husholdningene får svake insentiver til å kutte strømforbruket, vil spotprisen stige mer, som vil gi bedrifter med spotpris større kostnadsøkninger. Følgelig vil man få et større negativt skift i samlet tilbud. Dermed blir konsekvensen fortsatt lavere BNP, men også en større økning i kjerneinflasjonen.
Dersom næringslivet må ta mer av støyten fra økte strømpriser, og den generelle etterspørselen ikke faller og svekker evnen til å velte kostnadsøkninger videre, kan man altså se større utslag i prisene på andre varer og tjenester. Fordi det er slike «andre-runde-effekter» Norges Bank søker å unngå i inflasjonsstyringen, kan dette føre til at pengepolitikken må respondere mer.
Svekker potensialet for grønn vekst
Når Europa skal redusere sine klimagassutslipp, bør kraftprisene inkluderer miljøkostnadene. Dette gir insentiver til energieffektivisering og omstilling. At staten bidrar til fastpris på strøm for husholdningene, kan gjøre det nødvendig med flere dyre subsidieordninger for å få til det samme. Den økte grunnrenten fra at vannkraften stiger i verdi når miljøkostnadene internaliseres i elektrisitetsprisene, burde gått til å senke skattene på arbeidsinntekt – som kunne stimulere arbeidstilbudet. I tillegg kunne det gis direkte strømstøtte til utsatte grupper. Fastpris på strøm for husholdningene kombinert med momskutt på nettleie gjør isteden at andre skatter må holdes oppe. Dermed svekkes mulighetene for en «dobbelgevinst» i form av økt sysselsetting og reduserte klimagassutslipp.
Det er en høy pris for Norge å betale for billig strøm.
[1] som en egenandel i private forsikringsmarkeder.
[2] utover den effekten som ligger i at strømutgiftene er mengde*pris.