Ved utgangen av september gikk Microsoft Excel inn i sitt førtiende år. Få programvarer har fått større betydning i næringslivet og andre områder der man trenger å behandle, fremstille og analysere data. Innlegget drøfter hva som har bidratt til regnearkets dominerende markedsposisjon.
Excel var ikke det første regnearket. Det var VisiCalc, som ble lansert i 1979 og forvandlet små datamaskiner til effektive verktøy. Når produktet ble lansert på National Computer Conference, var det imidlertid nesten bare venner og bekjente av oppfinneren Dan Bricklin til stede[1].
Innovasjoner handler om å kombinere eksisterende ideer på en ny måte. Der det første regnearket kombinerte en kalkulator med elektroniske ruteark, tok allerede tidlig på 1980-tallet «Lotus 1-2-3» over som det ledene DOS-regnearket, ved å tilføre databasefunksjonalitet og grafiske visninger[2]. Når Excel ble lansert for Apple Macintosh og senere Windows i 1987, skilte det seg ut ved å tilby et langt mer intuitivt brukergrensesnitt[3]. Dette gjorde programmet tilgjengelig for et mye bredere publikum i det sterk voksende PC-markedet.
Produkter kan oppnå et betydelig konkurransefortrinn når det utnytter nettverkseffekter. Disse oppstår når produktets verdi øker i takt med antall brukere, noe som skaper en «innlåsingseffekt». Ikke bare kan en Excel-bruker dele maler og regneark med andre som også bruker programmet, men fordi Excel har blitt de facto standard, er det i praktisk vanskelig å erstatte, samtidig som ferdigheter i Excel for lengst har blitt et krav på arbeidsmarkedet.
Mens Excel startet som et enkelt regneark, har det utviklet seg til å bli en plattform. Microsoft har sørget for at Excel kan integreres med andre systemer (som Power BI og Azure) og tilpasses med egne løsninger gjennom makroer og programmering i VBA, noe som har holdt programmet aktuelt i en verden med stadig skiftende behov. En stor brukermasse betyr også at innovasjoner på plattformen spres raskt.
Excel er også et godt eksempel på inkrementell innovasjon. Mens radikal innovasjon handler om store sprang og nye teknologier, kjennetegnes inkrementell innovasjon av mindre forbedringer over tid. Excel har gjennomgått mange små endringer, fra ny funksjonalitet til forbedret ytelse, som gradvis har gjort programmet mer effektivt og tilpasningsdyktig.
En modellillustrasjon
Anta et marked for et gode med nettverkseffekter. Når antall personer i nettverket er lavt, er betalingsviljen også lav. Deretter stiger betalingsviljen med antall brukere i nettverket, men bare opp til et visst punkt. Når antall personer i nettverket er tilstrekkelig høyt, er betalingsviljen igjen lav, fordi alle som verdsetter varen høyere enn den siste brukeren, allerede har tatt det i bruk. Dette fører til en bueformet «etterspørselskurve», som skissert i figur 1.
For å holde fremstillingen enkel, kan det antas en flat tilbudskurve. Siden det er rimelig å forutsette at markedet vokser når betalingsviljen er høyre enn kostnadene (og motsatt), er det også trolig at det bare finnes to stabile markedslikevekter: enten en der varen forsvinner fra markedet (n*=0), eller at man passerer «kritisk masse» der nettverkseffektene utnyttes (n*=H). Det finnes også en tredje likevekt , der det er få brukere og lav betalingsvilje (n*=L), men denne kan trolig ikke opprettholdes over tid.
Dersom produktet når en «kritisk masse» vil lavere enhetskostnader (som skifter tilbudskurven ned fra et høyt nivå) senke prisene og gjøre produktet mer tilgjengelig, slik at verdien av nettverket øker og får veksten til å «ta av».
Avsluttende betraktninger
Microsoft Excel er ikke et perfekt verktøy for å behandle store datasett og programmet kan være sårbart for brukerfeil (som kan ha hatt noen store konsekvenser). Excel er likevel et fleksibelt og forholdsvis enkelt [4], hvilket sammen med bundlingen av andre Microsoft-produkter (som Word og PowerPoint), trolig er med på å forklar dets suksess. At Excel opplevde sterk vekst tidlig i regnearkets livssyklus og derfor nådde «kritisk masse», er kanskje den viktigste årsaken til dets dominerende stilling. Selv gratisprogram som Google Sheets har slitt med å utfordre dets posisjon og må gjøre filene kompatible med Excel for å fremstå attraktive.
Fremtiden er usikker og suksess de siste 40 årene er ingen garanti for at Excel vil bevare sin markedsposisjon i tiårene fremover – særlig med fremveksten av kunstig intelligens (KI). Microsoft har så langt svart med å innlemme KI i Excel, og slik sett fortsatt med små plattforminnovasjoner i takt med endringer i kundenes preferanser.
——-
Teoretisk utdyping:
Anta at markedet for en vare med nettverkseffekter består av A personer og at verdien av varen for person v (1,….,A) er vn, der n er antall personer som forventes å benytte varen, dvs. antallet i «nettverket». Dersom markedsprisen er p, vil det være en konsument, v*, som på «marginen» er indifferent mellom å kjøpe og la være, slik at betalingsviljen akkurat matcher prisen:
(1) p = nv*
Dette betyr at alle som har en høyere verdi enn v* alltid vil kjøpe. Dermed er antall personer som ønsker å kjøpe varen gitt ved:
(2) n = A – v*
Ved å kombinere (1) og (2), kan man uttrykke «etterspørselskurven» som:
(3) p = n(A–n)
[1] Angivelig skal de to eneste utenforstående ha dratt før presentasjonen var over.
[2] Disse kunne ikke oppdateres parallelt med selve regneoperasjonene.
[3] I tillegg ble programmet bygget opp slik at bare celler som ble påvirket av en endring i andre celler ble beregnet på nytt, noe som gjorde regnearket raskere.
[4] Selv om de fleste brukere bare utnytter et fragment av dets muligheter.