Dette innlegget ser nærmere på den pågående Brexit-prosessen.

Denne uken har Storbritannias exit fra EU, Brexit, for alvor kommet tilbake i søkelyset. Storbritannia og EU har blitt enige om utkast til en overgangsavtale. Denne har imidlertid møtt motbør innad i den britiske regjeringen, det konservative partiet og Parlamentet.

Noen ønsker å kaste statsminister Theresa May som partileder, noen foretrekker at Storbritannia forlater EU uten en avtale, mens andre drømmer om å reversere utmeldingen gjennom en ny folkeavstemning («People’s Vote»). Endelig vil noen reforhandle avtalen, men tiden er knapp og øyriket er ventet å forlate unionen 29. mars 2019 kl. 23 britisk tid.

Overgangsavtalen som nå er foreslått skal gjelde frem til en endelig handelsavtale mellom EU og Storbritannia er på plass – noe som kan ta flere år. Først da blir det avklart om Storbritannia får fritak fra fri flyt av arbeidskraft, som er en av de «fire frihetene», sammen med varer, tjenester og kapital. Noen frykter at britenes forhandlingsposisjon vil bli ytterligere svekket når de faktisk er ute av EU.

Figur 1: Forenklet illustrasjon av Brexit. Storbritannia kan gå for en hard Brexit (vannrett) der alternativene er uavklarte, men trolig en kombinasjon av økt toll og handelshindringer fra EU og etter hvert nye handelsavtaler mot tredjeland. En annen mulighet er en myk Brexit (loddrett) der målet til regjeringen er å komme så langt ned mot en ren tollunion så mulig, for å unngå fri flyt av arbeidskraft og andre politikkbegrensninger. EØS-avtalen gir (med noen unntak) deltagelse fellesmarkedet og en del politikkforpliktelser fra EU.

Usikkerhet negativt for investeringsviljen

Mens dette kaoset pågår, antyder en ny studie basert på tilbakemeldinger fra 3000 britiske bedrifter at usikkerheten knyttet til Brexit allerede har redusert veksten i britiske bruttorealinvesteringer med 6 prosentpoeng. Noe av dette kan selvfølgelig reverseres hvis tåken av uklarhet som nå dekker de britiske øyer letter.

Den overnevnte studien viser at det er bedrifter som eksporterer og importerer varer og benytter arbeidskraft fra EU som i hovedsak har utsatt investeringer som følge av uklarhet rundt fremtidige salgsmuligheter, markedstilgang og verdikjeder. Bedrifter i konkurranseutsatt sektor har gjennomgående høyere produktivitet enn skjermende næringer (service og offentlig tjenesteyting). Dermed kan lavere investeringsvilje i konkurranseutsatte virksomheter trekke ned den gjennomsnittlige britiske produktivitetsveksten fra et allerede stagnerende nivå.

Den viktige tollunionen

Et springende punk i utmeldingsforhandlingene er deltagelsen i den såkalte tollunionen. Mange Brexit- tilhengere har argumentert for at Storbritannia kan kompensere for en «hard-Brexit» ved å fremforhandle gode handelsavtaler med store økonomier som USA etter en kanadisk modell. Men en tollunion handler om mer enn tollsatser. Det handler om muligheten til å frakte varer uten grensekontroll og papirarbeid, slik kanadiske og meksikanske varetransporter møter i USA.

JIT-prinsippet

I en moderne økonomi opererer mange bedrifter etter prinsippet «just-in-time» (JIT). Istedenfor å sitte på store varelagre som binder opp kapital, får bedriftene levert de innsatsfaktorer og ferdigvarer som til enhver tid er nødvendig. For eksempel baserer den britiske bilindustrien seg på smidige delleveranser fra Europa. Uten en tollunion vil friksjon i varestrømmene forstyrre bedriftenes verdikjeder og øke kostnadene, bl.a. ved å øke behovet for varelagre. Allerede nå har Brexit- usikkerhet fått flere virksomheter som er avhengig av utenlandske leveranser til å øke lagerbeholdningen.

Gravitasjon

I tillegg viser empiriske studier at handel med naboland blir prioritert fremfor handel med land som ligger lengre borte. Ifølge den såkalte gravitasjonsmodellen vil handelen mellom to land avhenger positivt av størrelsen på deres BNP og negativt av geografisk distanse. Dette er ganske logisk, siden det ofte er lettere å handle med land man kjenner, samtidig som transportkostnadene blir mindre. Det vil derfor være urealistisk å fullkompansere for en tollunion med EU i form av gode handelsavtaler med store økonomier langt borte, som USA og Kina.

Økte tollsatser på britiske varer og andre begrensninger på utenrikshandelen vil ha langsiktige negative effekter på den økonomiske veksten fordi ressursene i samfunnet utnyttes mindre effektivt.

Handelsbalanse og valutakurs

Samtidig er det viktig å fremheve at internasjonal handel ikke er avgjørende for et lands sysselsettingsnivå og konjunkturforhold under fleksible valutakurser. Dette skyldes at handelsbalansen (eksport fratrukket import) er bestemt av forholdet mellom innenlandsk sparing og investeringer. (For mer tekniske forklaringer se her og her). Så lenge handelspolitikken ikke påvirker aktørenes spare- og investeringsbeslutninger, vil nettoeksporten ikke endres. Anta en «hard Brexit», der det legges toll på britiske varer som selges til EU. For en gitt valutakurs vil dette redusere eksportetterspørsel og behovet for pund på valutamarkedet.  Tollen på britiske varer reduserer eksporten, men fallet i pundet gjør britiske varer billigere i utlandet og utenlandske varer dyrere i Storbritannia. Dette vrir etterspørselen over mot innenlandsk produksjon og minimerer sysselsettingseffektene. Selv om handelsbalansen ikke er direkte påvirket under fleksible valutakurser, vil fortsatt mindre handel (redusert eksport og import) være negativt for reallønninger og produktivitet – siden importprisene stiger og ressursene utnyttes mindre effektivt.

Oppsummering

Internasjonal handel er avgjørende for økonomisk vekst og stigende levestandard i et langsiktig perspektiv. Britene er på vei ut av et EU- medlemskap der de har hatt full tilgang til EUs felles marked, samtidig som de har stått utenfor eurosonen og dermed har ført en selvstendig penge- og valutapolitikk. Det er urealistisk at handelsavtaler med land utenfor EU kan kompensere for en fortsatt deltagelse i tollunionen. På kort sikt er likevel det største problemet at ingen vet hva fremtiden bringer.