Når SSB publiserer konsumprisindeksen, får årsveksten i totalindeksen mye oppmerksomhet. I juli var denne 3 prosent. Samtidig rettes søkelyset mot KPI justert for avgifter og energivarer (KPI-JAE), som ses opp mot Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent. Den såkalte kjerneinflasjonen var kun 1,1 prosent i juli. Å forstå inflasjonsbildet, og dets betydning for pengepolitikken, krever en mer nyansert analyse.
De nye inflasjonstallene kommer i forkant av Norges Banks rentemøte i neste uke, der det er ventet at sentralbanken signaliserer at styringsrenten sannsynligvis vil bli satt opp fra 0 til 0,25 prosent i september. Hva kan man lese ut av inflasjonstallene om renteutviklingen fremover?
Norges Bank har et fleksibelt inflasjonsmål på 2 prosent. Fordi pengepolitikken virker med et tidsetterslep, er de løpende KPI-tallene først og fremst relevante i den grad de gir informasjon om utviklingen fremover.
Det er treghet i pris- og lønnsdannelsen som gjør at endringer i nominelle størrelser slår gjennom på realrenten og realvalutakursen. Dette påvirker igjen samlet etterspørsel og produksjon av varer og tjenester. Dersom prisnivået var perfekt fleksibelt, ville pengepolitikken kun påvirke inflasjonen.
Det er mange årsaker til at prisene på ulike varer og tjenester kan være stive. Årlige lønnsoppgjør, monopolistisk konkurranse eller andre menykostnader er eksempler. Når kostnadene ved å endre prisene varierer mellom sektorer, kan endringer i relative priser påvirke inflasjonstallene midlertidig, selv om dette ikke speiler trender i det generelle prisnivået.
Teoretisk sett bør pengepolitikken legge vekt på de prisene som endres sjeldent, siden disse i større grad drives av det underliggende etterspørsels- og kostnadspresset i økonomien.
KPI-JAE
Som nevnt steg KPI med 3 prosent på tolvmånedersbasis i juli. Prisene på elektrisitet inkludert nettleie bidro mest til oppgangen, med en økning på hele 82,7 prosent i forhold til juli i fjor. Dette må ses i lys av de veldig lave strømprisene gjennom fjoråret. Denne varegruppen trakk opp totalindeksen med hele 1,9 prosentpoeng. KPI-veksten justert for avgifter og energivarer (KPI-JAE) avtok i juli og var 1,1 prosent på årsbasis.
Prosent. Kilde: SSB.
KPI-JAE er kun en tilnærming til å måle underliggende inflasjon. Å ekskludere avgiftsendringer gir mening, da disse er politisk bestemt. Det siste året har man sett avgiftskutt for sjokolade- og sukkervarer, samt alkoholfrie drikkevarer. Dette trekker ned KPI, men tilfører kjøpekraft, hvilket kan øke samlet etterspørsel. Å kun ta ut energiprisene forutsetter imidlertid at disse aldri påvirker inflasjonstrenden, mens andre priser alltid har en slik effekt.
Kronekurs og importpriser
For en liten åpen økonomi som Norge er kronen viktig for inflasjonen, gjennom dens effekt på importpriser og samlet etterspørsel (via nettoeksporten). Endringer i kronekursen slår ganske raskt gjennom i prisene på import- og importkonkurrerende varer, mens de indirekte effektene på øvrige varer og tjenester kan strekke seg over flere år.
Prosent og indeks. Kilder: SSB og Norges Bank.
Styrkelsen av kronekursen frem til april har bidratt til fallet i inflasjonen. Figur 2 viser tolvmånedersveksten på importerte varer og utviklingen i den importveide kronekursindeksen (I-44). En høyere indeks betyr svekket krone. Som illustrert, steg importprisene på varer mye i kjølvannet av den kraftige kronesvekkelsen tidlig i 2020. I juli var denne bare 0,6 prosent på årsbasis. De siste måneders kronekurssvekkelse kan bidra til at den importerte inflasjonen kommer noe opp igjen.
Et bredt spekter av indikatorer
Norges Bank beregner et sett av ulike mål for kjerneinflasjonen, der man forsøker å rense vekk de mest volatile komponentene. Et trimmet snitt (av tolvmånedersveksten i delindeksene i KPI) falt fra 1,9 til 1,7 prosent på årsbasis i juli. Dette viser at det ikke kun var «uteliggere» i indeksen som trakk ned, men samtidig at avviket fra inflasjonsmålet på 2 prosent er mindre enn det KPI-JAE indikerer.
Endelig vil ikke inflasjonstallene alene styre pengepolitikken. Dersom reelt BNP overskyter sitt potensiale (ved perfekt prisfleksibilitet), vil det oppstå press på lønninger og marginer, som over tid øker inflasjonen. Og dette er hovedårsaken til at Norges Bank trolig rykker nærmere sin første renteøkning. I forrige pengepolitiske rapport ventet sentralbanken et klart positivt produksjonsgap fra 2022. Når økonomien normaliseres, må man gradvis ta foten av gasspedalen.