Det er mange forhold som påvirker avkastningen på investeringer i ulike aktivaklasser. Etter nær fire tiår med lav og stabil inflasjon, har få investorer erfaring med perioder der inflasjonen øker mye. Det er samtidig stor usikkerhet knyttet til hvordan denne vil utvikle seg fremover. Innlegget ser nærmere på hvordan høy inflasjon kan påvirke ulike typer investeringer.
Etter at amerikanske konsumpriser steg 7,1 prosent i desember i fjor i forhold til samme måned året før, er det naturlig å skrive litt om hvordan inflasjon påvirke ulike deler av finansmarkedene. Innlegget drøfter effektene av inflasjon på aksjer, obligasjoner, gull, andre råvarer og kryptovaluta.
Gull
Etter at restene av gullstandarden forsvant med kollapsen i Bretton Woods- systemet i 1971, har gullet ingen rolle i det monetære system. Historisk har mange likevel betraktet gull som en hedge mot inflasjon. Ser man på tallene har dette imidlertid vært en blandet strategi.
Når inflasjonen var tosifret under oljekrisene på 1970-tallet, så man en klar realprisoppgang på gull. I tiårene som fulgte klarte imidlertid ikke det edle metallet å holde følge med konsumprisindeksen. I det inflasjonen kom ned og ble ganske stabil utover på 1980- og 1990-tallet, fikk man en langvarig nedgang i realgullprisene. Utover på 2000-tallet fikk man er klar verdistigning for gull igjen, uten at dette hadde sitt motstykke i høyere inflasjon. Faktisk så man en spekulasjonsrevet boble i gullmarkedet i 2010-2012, før prisene kom ned. Etter en ny oppgang i gullprisene i starten av pandemien, har disse falt litt tilbake det siste året- til tross for det største hoppet i amerikanske konsumpriser siden 1982.
Indeks og prosent. 1969-2022. Kilder: Federal Reserve (FRED) og egne beregninger.
Andre råvarer
Når det gjelder inflasjonseffekten på andre råvarer, er denne ofte mer tydelig, siden økte råvarepriser typisk er en driver bak inflasjonsutviklingen. Betrakter man for eksempel råoljeprisen over tid, har denne en tendens til å stige i reelle termer i perioder med høy inflasjon – slik vi også har sett i det siste.
Kryptovaluta
Selv om gullmarkedet i lange perioder ikke har matchet den generelle prisveksten i samfunnet, har kryptovalutaentusiaster ofte brukt betegnelsen digitalt gull for å forsvare hvorfor man bør investere i bitcoin eller andre kryptovalutaer som har dukket opp de siste årene. Med kun en kort periode med pålitelig statistikk, der det ikke har vært noen perioder med høy inflasjon, er det umulig å si noe empirisk. Bitcoin bygger imidlertid på et system som algoritmisk øker tilbudet av «mynter» frem til det nås et endelig tak i 2140. Slik sett hermer «mining» etter gullstandarden, der pengetilbudet ikke kunne vokse raskere enn utvinningen fra gullgruver. I en verden med økonomisk vekst, virket systemet deflatorisk over tid– hvilket fikk gullstandarden til å kollapse. Når gull likevel har vært en upålitelig sikring mot inflasjon, skyldes dette at etterspørselen, og dermed gullprisene, har variert betydelig. Bitcoin, den mest modne av kryptovalutaene, er fem ganger mer volatil enn gull – og fremstår derfor enda mer upålitelig som inflasjonshedge.
Obligasjoner og aksjer
Kursen på en obligasjon avhenger av den nominelle renten, som reflekterer forventet realrente, forventet inflasjonsrate og en risikopremie. Hvis inflasjonen øker over tid, vil oppgangen i inflasjonsforventningene bakes inn i det nominelle rentenivået. Er inflasjonsstigningen uventet, og dette gir større usikkerhet, kan også risikopremien øke. En slik renteoppgang vil få obligasjonskursene til å falle.
Inflasjonsindekserte obligasjoner er statsobligasjoner hvor hovedstolen indekseres til en prisindeks (som KPI), slik at betalingene skjer i reelle størrelser. Dermed kan investorene unngå den inflasjonsrisikoen som er forbundet med nominelle obligasjoner. Slike er tilgjengelige i mange land, som USA, Storbritannia, Sverige og (nå også) Danmark, men ikke i Norge som har et lite utviklet marked for statsobligasjoner.
Indeks og prosent. 1920-2022. Kilder: Shiller (2022) og egne beregninger.
Inflasjonskorrigert gjorde aksjemarkedet det dårlig under høyinflasjonsperiodene på 1970- og 80-tallet. Effekten av inflasjon på aksjemarkedet er likevel tvetydig. For det første fører høy og mer variabel inflasjon til større usikkerhet, som gjør det vanskeligere for selskaper å planlegge, investere og inngå langsiktige kontrakter. Når lønninger og andre produksjonskostnader stiger, vil marginene komme under press, avhengig av i hvilken grad selskapene har markedsmakt til å øke egne priser. Som i obligasjonsmarkedet vil en økning i rentenivået (drevet av økte inflasjonsforventninger og/eller større risikopremie) redusere nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. Dette kan særlig ramme høyvekstselskaper som lover aksjonærene dividende langt frem i tid.
Oppsummering
Det er mange forhold som påvirker realavkastningen på investeringer i ulike aktivaklasser. Både aksje- og obligasjonsmarkedene har i årene etter finanskrisen blitt presset oppover av synkende realrenter. Når inflasjonen stiger, må sentralbankene øke de nominelle rentene nok til at realrentene stiger. Hvor følsomme de høye formuesprisene vil være for dette avhenger delvis av om inflasjonen utvikler seg i takt med forventningene. Som drøftet i dette innlegget vil økt inflasjon også virke forskjellig på ulike selskaper og investeringsobjekter.