Iran-konflikten og andre oljeprisdrivere

Dette innlegget drøfter hvordan uroen rundt Iran og skipsfarten i Persiabukta kan påvirke oljemarkedet, i en sitasjon som i utgangspunktet preges av et globalt tilbudsoverskudd som følge av svakere vekstutsikter og ledig produksjonskapasitet.

De siste dagene har prisen på et fat nordsjøolje steget etter at den iranske revolusjonsgarden anholdt en svensk/britisk oljetanker i Persiabukta. Dette anses som et svar på at britene for to uker siden tok en iransk tanker i arrest ved Gibraltar. Torsdag hevdet USA å ha skutt ned en iransk drone. Den økte spenningen i regionen, med mulige konsekvenser for skipsfarten og oljeleveranser, har gradvis tiltatt etter at Trump trakk USA fra atomavtalen med Iran og gjeninnførte sanksjoner mot landet.

Persiabukta og oljetransport

Hormuzstredet ligger ved munningen der Persiabukta går over i Omanbukta. På den ene siden er det iransk land, mens den andre siden kontrolleres av De forente arabiske emirater og Oman. Rundt en tredjedel av verdens sjøfrakt av olje passerer dette området. Risikoen for oljemarkedet er at Iran skal blokkere skipsfarten, slik at oljetilbudet strupes og råoljeprisene presses kraftig opp. I en slik sitasjon kan USA og andre land intervenere militært.

Foreløpig har likevel utslagene i oljemarkedene vært beskjedene. Figur 1 viser daglige råoljepriser i perioden 2014-2019. Brent – Europe handles i nedre del av prisintervallet på 60-80 dollar fatet, som stort sett har klarert markedet det siste halvannet året. Selv om skipsfarten nå opplever stigende forsikringspremier som følge av situasjonen i Persiagulfen, har man ikke sett en stor økning i risikopremien knyttet til råoljeprisene.

Et globalt tilbudsoverskudd

Når råoljeprisene ikke har steget mer, kan dette skyldes at markedsaktørene tror på en politisk løsning. Samtidig preges oljemarkedet av det som ser ut til å være et vedvarende tilbudsoverskudd. Moderat etterspørselsvekst i kombinasjon med høye oljelagre og ledig produksjonskapasitet demper spekulantenes tro på et prisbyks. 

Figur 2 er hentet fra Det Internasjonale Energibyrået (IEA) sin Oil Market Report og viser utviklingen i tilbud og etterspørsel etter olje på verdensbasis, samt endringer i oljelagrene. I fjor tiltok oljeproduksjonen samtidig som etterspørselen begynte å bremse. I første halvår 2019 var det globale oljetilbudet 0,9 millioner fat større enn etterspørselen per dag. Dermed økte oljelagrene videre.   

De siste årene har man sett store endringer i oljemarkedene. Som drøftet i tidligere innlegg, har den nordamerikanske skiferoljeboomen presset oljekartellet OPEC til å skifte strategi, fra å kapre grunnrente gjennom høye priser til å forsvare langsiktige markedsandeler.

Etter at OPEC i samarbeid med Russland klarte å få på plass kutt i oljeproduksjonen i 2016, ble råoljeprisene gradvis presset oppover fra et lavt nivå (se figur 1). Dette prisløftet bedret lønnsomheten til amerikanske oljeprodusenter, og har gitt utslag i tiltagende produksjon. Dette skjer parallelt med større produksjonsvolum i land som Brasil, Irak og Libya.

Tidligere denne måneden ble OPEC og dets samarbeidspartnere, også kalt OPEC+, enige om å videreføre produksjonskuttene frem til mars 2020. De fleste prognoser, deriblant fra IEA og OPEC selv, viser imidlertid at dette trolig ikke vil være nok til å balansere oljemarkedet – spesielt i en situasjon der svakere vekst i verdensøkonomien demper oljeetterspørselen.

På etterspørselssiden bidrar handelskonflikten mellom USA og Kina, Brexit og resesjonsfrykt i eurosonen til å dempe vekstforventningene. Kina, som har vært en viktig driver for oljeetterspørselen, opplever de laveste vekstratene på tretti år. Samtidig kan oljetilbudet ekspandere mindre enn ventet. Ifølge Bloomberg begynner mange skiferoljeprodusenter i Texas og New Mexico nå å slite med svakere lønnsomhet. Dette skyldes at den kraftige ekspansjon de siste årene skaper kapasitetsproblemer og kostnadspress. Hvis dette fortsetter kan tilbudsoverskuddet bli mindre enn ventet.

Oppsummering

Oljeprisene er volatile og vanskelige å spå. For tiden bidrar et globalt tilbudsoverskudd til å holde disse nede. Geopolitisk uro har enn så lenge ikke fått stor betydning for risikopremien i oljemarkedet. Skulle det bli en opptrapping av konflikten med Iran, kan denne gjøre et byks. Samtidig er det usikkerhet rundt fremtidige tilbud- og etterspørselsforhold. Lavere vekst i verdensøkonomien kan dempe oljeetterspørselen, men nordamerikansk skiferolje kan også møte kapasitetsskranker.