Julen nærmer seg og julegavehandelen er i full sving. Dette innlegget drøfter hvorfor noe mindre julegavehandel kan ha positive effekter for samfunnsøkonomien.
Som alltid er det diskusjoner i media rundt julehandelen. Noen oppfordrer til mer juleshopping for å trygge butikkarbeidsplasser, mens andre vil ha mindre gavedryss av hensyn til miljøet. Mange er bekymret for kredittfinansierte julekjøp.
Norske husholdningers varekjøp svinger sterkt gjennom året. Ikke overraskende er toppmåneden alltid desember som følge av julehandelen. Dette er illustrert i figur 1, som viser den månedlige utviklingen i detaljomsetningen siden år 2000. Indeksen gjør et regelmessig byks i desember – et sesongmønster man finner igjen i mange land.
Figur 1: Detaljomsetningsindeksen. Kilde: SSB (Statistikkbanken, Tabell: 07129).
Så hvilken betydning har julehandelen for norsk økonomi? Spør man handelsnæringen vil svaret være at den er avgjørende. For noen bedrifter er en god julehandel viktig for å sikre lønnsom drift. Fra et makroøkonomisk perspektiv vil svaret avhenge av tidsperspektivet. Hvis folk plutselig bestemmer seg for å spare mye mer i desember vil privat etterspørsel falle, noe som kan trekke i retning av mindre samlet etterspørsel, produksjon og sysselsetting.
Mindre forbruk i dag gir mer forbruk i morgen. I Norge har vi offentlig «tvangssparing» – i form av halvt skattetrekk i desember. Dette bidrar trolig til mer julehandel enn vi ellers ville hatt.
Over tid, som et gjennomsnitt over konjunktursyklusen, kan mindre konsum gi mer investeringer. I en liten åpen økonomi betyr likevel ikke sparingen så mye for innenlandske investeringer. Mindre privat konsum gir imidlertid lavere import og større overskudd på handelsbalansen. Norge vil bygge større fordringer på utlandet – noe som vil gi større valutainntekter og dermed mer import i fremtiden. Mindre forbruk i dag gir altså mer forbruk i morgen. Sparing er per definisjon tidsforskyvning av konsum. I Norge har vi offentlig «tvangssparing» – i form av halvt skattetrekk i desember (les: mer skattetrekk resten av året). Dette bidrar trolig til mer julehandel enn vi ellers ville hatt.
Så er det hensiktsmessig å fordele kjøp av varer og tjenester på denne måten? I den grad julegavene gir glede og hygge så er vel svaret ja? Noen økonomer mener julegavehandel bidrar til samfunnsøkonomisk sløsing. Forklaringen har sine røtter i mikroøkonomisk teori: Hvis du må betale 100 kr for en vare, vil du bare gjennomføre transaksjonen hvis din betalingsvillighet er minst 100 kr. Hvis du bruker 100 kr på en gave, vet du ikke (nødvendigvis) hvilken verdi gaven har for mottaker. Du kan derfor ende opp med å kjøpe noe som har en klart mindre verdi for mottakeren enn prisen på varen. Effektiviteten i økonomien ville dermed øke hvis mottakeren isteden bare fikk kontanter.
En amerikansk økonom med navn Joel Waldfogel har gått så langt som å skrive en bok med tittelen: «Scroogenomics: Why You Shouldn’t Buy Presents for the Holidays». Denne bygger på hans fagartikkel «The Deadweight Loss of Christmas«, publisert i American Economic Review (Desember 1993). Waldfogel sine analyser antyder at det å gi gaver, i form av varer, er forbundet med et gjennomsnittlig velferdstap tilsvarende 1/3 av kjøpesummen – rett og slett fordi giveren ikke kjenner mottakerens preferanser. Jo mindre du vet om mottakerens ønsker, jo større blir velferdstapet.
Julegavehandelen har blitt en tradisjon som de færreste ønsker å avskaffe. Mange gaver har åpenbart en mer subjektiv verdi enn det som kan måles i penger. Det er likevel gode grunner til å vise en viss nøkternhet. I det lange løp betyr julehandelen lite for privat konsum og uansett fører julegavehandelen til en del sløsing – også fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.