Den svake kronekursen har fått mye oppmerksomhet i 2019 og det mangler ikke på prognoser for hva som vil skje med den norske valutaen neste år. Valutakursprognoser kan deles inn i tre hovedgrupper: markedsbasert-, fundamental- og teknisk analyse. Dette innlegget ser nærmere på disse metodene og stiller spørsmålet: er det mulig å spå kronekursen?
Etter at Bretton Woods- systemet brøt sammen tidlig på 1970-tallet, har man sett at valutakursene har blitt mer ustabile og uberegnelige. I Norge forlot vi fastkurspolitikken i 1992, men opprettholdt en styrt flyt ovenfor europeiske valutaer frem mot årtusenskiftet. Samtidig har næringslivet blitt mer globalt. For multinasjonale selskaper og konkurranseutsatte bedrifter er valutakursen viktig for produksjonsbeslutninger, finansiering og markedsstrategi. Selv om store industriforetak ofte sikrer sine valutainntekter i valutaterminmarkedet, kan slik hegding av kursrisiko oppfattes som komplisert og er ikke gratis. I tillegg finnes det aktører som aktivt spekulerer i valutamarkedet. Alt dette har gitt økende interesse for valutakursprognoser. Meglerhus og andre prognosemiljøer utarbeider slike, og de får tidvis bred omtale i finanspressen.
Valutakursprognoser kan grovt sett deles inn i tre hovedgrupper:
- Markedsbasert analyse
- Fundamental analyse
- Teknisk analyse
En markedstilnærming
Valutakursen er prisen på utenlandske pengeenheter og bestemmes av tilbud og etterspørsel i valutamarkedet. Dette markedet kjennetegnes av nær fullkommen konkurranse. Det er mange tusen banker som driver med valutahandel, en dollar er den samme uansett hvor den kjøpes, og kombinasjonen av moderne informasjonsteknologi og lave overføringskostnader, gjør at aktørene raskt vil eliminere arbitrasjemuligheter over landegrensene.
Hvis valutamarkedet er effisient, vil kursen reflektere all offentlig tilgjengelig informasjon og utgjøre en forventningsrett estimator på valutaens «virkelige verdi». I så fall unngår man ikke bare sløsing med samfunnets ressurser, men det vil også være umulig å predikere fremtidige valutakurser. Siden ny informasjon, per definisjon, er uforutsigbar, vil valutakursen endres stokastisk over tid – eller følge en «random walk» som det heter på finansspråket.
En klassisk forskningsartikkel fra tidlig på 1980-tallet (Meese og Rogoff, 1983) viste at det å gjette på uendret valutakurs (mer presist; en random walk) uten unntak ga mer treffsikre prediksjoner enn det de rådende makromodellene kunne gi. Flere studier har senere gitt samme konklusjon. Det bør ikke overraske at det er vanskelig å lage gode prognoser for utviklingen i valutakurser på kort og mellomlang sikt. Dersom det hadde vært enkelt, ville det også vært lett å tjene penger på valutaspekulasjon uten å ta betydelig risiko.
Samtidig er det et faktum at spekulasjon, flyktig markedspsykologi og flokkadferd kan få valutakurser, i likhet med aksjekurser, til å variere mye mer enn det fundamentale forhold skulle tilsi. Analyser av langsiktige likevektskurser kan derfor gi indikasjoner på om kronekursen skal styrke eller svekke seg over tid.
Fundamental analyse
En fundamental analyse bygger på sammenhengen mellom valutakurser og viktige økonomiske størrelser, som inflasjon, rentenivå, økonomisk vekst og handelsbalansen.
Teorien om kjøpekraftsparitet er en av de eldste innen økonomifaget, med røtter tilbake til 1500-tallet. Denne innebærer at priser og valutakurser tilpasser seg slik at samme vare får samme pris hjemme og ute, når man måler i felles valuta. Selv om transportkostnader og andre handelshindringer gjør at prisene ikke nødvendigvis blir like, vil inflasjonsdifferanser mellom land over tid motvirkes av endringer i de nominelle valutakursene. Empiriske studier har vist at slik relativ kjøpekraftsparitet gjelder på lang sikt.
En annen sentral teori er udekket renteparitet. I en verden med høy internasjonal kapitalmobilitet kan ikke forventet avkastning mellom to valutaer avvike vesentlig. Derfor vil rentedifferansen mellom to valutaer gjenspeile forventet endring i valutakursen. Dette kan beskrives ved uttrykket:
et = et+1 – (it – i*t – ρt)
der valutakursen på tidspunkt t, et (f.eks. eurokursen) avhenger positivt av forventet fremtidig kurs, et+1 og negativt av rentedifferansen mellom Norge og utlandet, it – i*t når denne er justert for en risikopremie forbundet med å sitte på kronefordringer, ρt.
Det er ikke mulig å forstå et så komplisert tema som valutakursdannelsen uten å trekke på flere teorier og modeller samtidig. Eksempelvis forutsetter kjøpekraftsparitet at det relative prisnivået målt i felles valuta (realvalutakursen) ligger fast, mens annen økonomisk teori sier at dette vil være bestemt av reelle forhold som produktivitet, husholdningenes tidspreferanser og nasjonalformuen. I et tidligere innlegg ble rentedifferansen, kombinert med mål på global usikkerhet og råoljeprisen (som antas å påvirke den langsiktige realvalutakursen) brukt for å forklare den svake kronekursen de siste årene.
1999-2019. Kilde: Norges Bank.
Teknisk analyse
Teknisk analyse betrakter historiske kursbevegelser, og legger til grunn at disse kan si noe om fremtidig valutakurs. Denne metoden forutsetter altså at historiske mønstre gjentar seg. En slik metode kan f.eks. innebære å studere kortsiktige og langsiktige bevegelige gjennomsnitt for kronekursen. Siden et kortsiktig bevegelig gjennomsnitt vekter de siste verdiene tyngre, vil det kortsiktige snittet falle (stige) mer enn det langsiktige når kronekursen er på vei ned (opp). Når det kortsiktige snittet faller under det langsiktige, kalt «The death cross», indikerer denne metoden at kronekursen skal falle videre. Selv om mange økonomer er skeptiske til teknisk analyse, kan dette ha noe for seg hvis metodene benyttes av mange, slik at disse bidrar til selvoppfyllende forventninger blant markedsaktørene.
Oppsummering
Kortsiktige valutakursprognoser, uavhengig av om disse er basert på fundamental eller teknisk analyse, har vist seg å ikke treffe systematisk bedre enn en forutsetning om uendret valutakurs. Økonomiske teorier og modeller er likevel nyttige verktøy for å fastslå om kronekursen avviker vesentlig fra en langsiktig likevekt. Det er imidlertid vanskelig å vite når en tilpasning vil finne sted. Alle valutakursprognoser bør derfor tas med en klype salt.