Det overraskende utfallet av det amerikanske presidentvalget førte til kraftige fall i aksjekurser og langsiktige renter, før det hentet seg inn igjen. Usikkerheten har åpenbart økt. Konsekvensene for den økonomiske veksten er ikke entydige.
I forkant av det amerikanske presidentvalget ble noen av Donald Trump sine politikkforslag drøftet i et innlegg her på bloggen. Ennå vet man ikke hva slags politikk en Trump- administrasjon vil føre i praksis, men retorikken fra valgkampen er under korrigering. Flere av forslagene var helt urealistiske og vil neppe se dagens lys. Siden det er noen måneder igjen til den faktiske maktovertagelsen, er det rimelig å forvente at markedene vil være følsomme for drypp av ny informasjon – hvilket kan gi en periode med mer markedsvolatilitet.
Nå har selvfølgelig det kommende presidentskiftet konsekvenser langt utover finansmarkedenes rammer. Et av disse områdene er miljø og samfunnskostnadene knytte til global oppvarming. Nå henger USA sin oppfyllelse av Paris- avtalen i en syltynn tråd. Mange er også bekymret for at Amerika vil lene seg i mer proteksjonistisk retning. Mindre internasjonal handel kan gi dyrere varer og lavere global vekst. I tillegg er det uavklarte spørsmål rundt utenriks- og sikkerhetspolitikken. Selv om noe av denne frykten skulle vise seg å være overdreven, kan slik usikkerhet i seg selv ha en midlertidig dempende effekt på investeringsviljen til næringslivet og husholdningens kjøp av varige forbruksvarer.
Det som har blitt kjent så langt er at en Trump- administrasjon vil føre en mer ekspansiv finanspolitikk – ved å kutte skattene og øke offentlige infrastrukturinvesteringer. Siden valgresultat betyr slutten på såkalt «gridlock» i Washington, er det trolig at dette også vil bli vedtatt. Økte underskudd på det amerikanske statsbudsjettet vil gi mer statsgjeld og spise av det globale spareoverskuddet. Den nøytrale realrenten (som gir full sysselsetting og stabil inflasjon) kan dermed presses opp – både i USA og internasjonalt. I få fall kan Federal Reserve og andre sentralbanker sette opp styringsrentene og samtidig nå sine inflasjonsmål.
Usikkerheten rundt utviklingen i verdensøkonomien har økt på kort sikt. Finansmarkedene priser fortsatt inn at Federal Reserve vil øke rentenivået med et kvart prosentpoeng i desember. Over tid kan en rask stigende amerikansk statsgjeld få rentene til å øke mer enn det mange har sett for seg.