Kryptobobler

Etter at den første Bitcoinboblen sprakk i desember 2017 har det vært en berg- og dalbane i kryptomarkedene. De siste dagene har kursene på en rekke kryptovalutaer kollapset. Innlegget ser nærmere på utvikling og drøfter de største utfordringene for kryptovaluta.

I kjølvannet av en oppgang på 500 prosent fra september 2020 til midten av april i år, har kursen på Bitcoin, den første og største kryptovalutaen, stupt med nær 50 prosent. Å betrakte en tidsserie for Bitcoinkursen, som vist i figur 1, er som å studere et lærebokeksempel på spekulative bobler. I likhet med andre klassiske bobler ble kursoppgangen underbygget av historier som forsvarte utviklingen. Alt fra en betalingsteknologisk revolusjon, til skepsis rundt sentralbanker og fiat-penger innenfor enkelte miljøer, til søkelys på vedvarende oppgang med tilhørende gevinstmuligheter.

En ny tidsalder?

Kryptovaluta er en digital registrering i en blokkjede (offentlig journal over historiske transaksjoner), der mining-datamaskiner samler gyldige transaksjoner og forsøker å lage en kryptografisk lenke til forrige blokk ved å finne løsningen på en kompleks algoritme. Dette muliggjør anonyme betalinger uten finansielle mellomledd.

Kryptovalutaen Bitcoin så dagens lys allerede i januar 2009. Mer enn 12 år senere har ikke denne betalingsmåten fått særlig utbredelse. Figur 2 er hentet fra The Wall Street Journal (basert på data fra Chainalysis) og viser kryptobetalinger fordelt på mottaker. Når bruken av kryptovaluta til ulovlige transaksjoner falt fra rundt 80 prosent i 2019 til noe over 60 prosent i fjor, førte dette også til et klart fall i det totale transaksjonsvolumet. Faktisk ble det foretatt noe mer forretningsbaserte kjøp av varer og tjenester i kryptovaluta i 2017 enn i 2020.

Manglende utbredelse av kryptovaluta, for andre enn kriminelle og teknologifantaster, har trolig sammenheng med at det allerede finnes et bredt spekter av digitale betalingsløsninger. Folk flest har neppe behov for et desentralisert alternativ – frakoblet banker og offentlige myndigheter.

Når kryptovaluta fremstilles som banebrytende, er det vært å huske at historier om nye pengeformer har dukket opp med jevne mellomrom i årenes løp. I boken «Narrative Economics: How Stories Go Viral & Drive Major Economic Events», diskuterer Robert Shiller hvordan Bitcoin minner om konseptet Electric dollar, som fikk stor oppmerksomhet i forbindelse med boken «The Abc of Technocracy» fra 1933.

Shiller skriver: «The Arkright book and its ideas went viral, particularly with the idea that modern science would soon transform the economy, even eliminating money as we know it. The story has many similarities to the Bitcoin story, right down to the use of a pseudonym, Frank Arkright, like Satoshi Nakamoto».

Selv om blokkjedeteknologi skulle vise seg å bli viktig, er det uklart hvordan dette skal komme eierne av de flere tusen ulike kryptovalutaene til gode. Å kjøpe kryptovaluta er ikke som å eie aksjer i et selskap der man forventer store overskudd som følge av innovasjon. En aksjes fundamentale verdi er nåverdien av fremtidig utbytte. Kryptovaluta gir ikke dividende eller renter. Dens markedsverdi er kun spekulasjonsdrevet.

Digitalt gull

Nå hevder mange som satser på Bitcoin at dette er å betrakte som «digitalt gull». Gull har imidlertid ikke spilt noen større rolle i det monetære system på rundt 90 år, har ikke status som penger, og svinger mye i verdi. Til tross for dette velger noen investorer å plassere midler i gull, som en hegde mot inflasjon og valutakurssvingninger. Det kan derfor ikke utelukkes at noen kryptovalutaer også kan få en slik status.

Et av hovedproblemene med kryptovalutaer er likevel at mange har kopiert egenskapene som fikk gullets rolle i det monetære system til å forvitre. Dette knytter seg til «mining» av kryptovaluta, som er en elektronisk måte å etterligne gullutvinning – som begrenset pengetilbudet under gullstandarden. Mens moderne sentralbanker styrer pengepolitikken for å stabilisere pengeverdien, er det totale antallet Bitcoin i sirkulasjon begrenset og går mot et tak på 21 millioner over tid. Når grensen nås, er pengemengden låst for alltid. Dette fungerer dårlig i møte med økonomisk vekst. Man trenger et elastisk pengetilbud, slik at endringer i pengeetterspørselen ikke fører til kraftig inflasjon eller deflasjon. Gullstandarden skapte deflatoriske tendenser som bidro til depresjonen på 1930-tallet. Siden det låste tilbudet av Bitcoin betyr langsiktig deflasjon, vil folk hamstre digitalvalutaen og isteden bruke andre pengeenheter til å kjøpe varer og tjenester.

Reguleringer kommer

Tradisjonelle valutaer som dollar, euro eller kroner har alle status som tvunget betalingsmiddel – spesielt når det kommer til skatter og avgifter. Ingen kan velge å utelukkende bruke kryptovaluta. De enorme kursvariasjonene i kryptovaluta utgjør derfor et nytt risikoelement. I rapporten Finansiell infrastruktur 2021 som ble presentert av Norges Bank denne uken, advarer sentralbanken om at et økende antall investorer som plasserer midler i kryptoaktiva og betalingsaktører som gjør kryptoaktiva tilgjengelig som betalingsmiddel, kan utgjøre en trussel for den finansielle stabiliteten. Den nye teknologien vil derfor bli møtt med reguleringer – som jo strider med hele idegrunnlaget bak kryptovaluta.

Kina gjentok nylig at landet vil innføre nye restriksjoner på bruken av kryptovaluta, mens USA har signalisert en strengere tilnærming til skatteunndragelse knyttet til kryptohandel. Når Facebook i 2019 forsøkte å lansere en ny digital valuta kalt Libra, møtte dette straks motstand fra myndighetene. Det samme vil skje dersom andre kryptovalutaer mot formodning skulle få stor utbredelse.

Det finnes også et annet problem med kryptovaluta som uregulert betalingsmiddel. Desentralisering av betalinger er kostbart for samfunnet. Prosessen med fremstilling av kryptovaluta («mining») krever tusenvis av konkurrerende datamaskiner, som løser komplekse matematiske problemer. Ifølge Cambridge University sin Bitcoin Electricity Consumption Index krever produksjonen av Bitcoin nå like mye energi som strømforbruket i hele Norge. Selv om det jobbes med å utvikle mer energieffektive løsninger, er det mange uavklarte spørsmål, så kryptovaluta kan også møte miljøreguleringer.

Så er spørsmålet om slike reguleringer vil fungere som en motvekt mot de historiene som har fått kryptovaluta til å gå viralt i enkelte miljøer.