Facebook kunne denne uken fortelle at selskapet arbeider med en ny digital valuta kalt Libra som skal lanseres tidligst i 2020. Denne skal bygge på blokkjedeteknologi, eksponeres for over to milliarder brukere og være støttet av reserver i tradisjonelle valutaer og verdipapirer for å holde kursen stabil. Vil Facebook lykkes med å skape en ny verdensvaluta?
Prisen på Bitcoin og andre digitale valutaer har steget klart etter at Facebook lanserte planer om å etablere kryptvalutaen Libra. Dette kan virke ironisk, siden Facebook lover at deres alternativ skal ha andre egenskaper enn de som har gjort Bitcoin uegnet som betalingsmiddel.
Figur 1 viser utviklingen for Coinbase-indeksen, en kurv bestående av ulike kryptovalutaer. Etter en periode med voldsom spekulasjonsdrevet oppgang frem til desember 2017, fikk man en kurskollaps, etterfulgt av langvarig svak prisutvikling. Stor positiv mediaoppmerksomhet rundt Libra-prosjektet har fått investorene til å satse på videre oppgang, etter at kryptomarkedet har hatt en positiv trend siden mars. Nylig passerte prisen på Bitcoin igjen 10.000 dollar.
Index Jan 1, 2015=100. Kilde: Federal Reserve (Fred).
Hva er Libra og hva skiller den fra Bitcoin og andre kryptovalutaer?
En kryptovaluta som Bitcoin muliggjør anonyme digitale betalinger uten bruk av finansielle mellomledd (som banker), hvilket gir et potensiale for lave transaksjonskostnader. Samtidig er antallet Bitcoin i sirkulasjon forhåndsdefinert (for å etterligne «gullstandarden»), slik at verdien drives av knapphet og spekulasjon. Siden 2017 har verdien variert enormt. Bitcoin blir i minimal grad bruk til å handle varer og tjenester. Isteden hamsteres den av spekulanter, mens det går enorme energimengder til å «utvinne» nye enheter.
Facebook ønsker å tilby en ny og bedre kryptovaluta. Libra fremstilles som et desentralisert betalingssystem uten innebygd identitetshåndtering. Den vil være basert på en ny blokkjede som ennå er under utvikling. Den vil ikke «utvinnes» og verdien skal sikres gjennom reserver av verdipapirer, stilt til rådighet av partnerne i prosjektet. Disse, kalt Libra Association, inkluderer Mastercard, Visa, Uber, Spotify, eBay og PayPal – for å nevne noen. I tillegg vil brukerne av Libra være med å finansiere reservene, men det er ikke spesifisert hvordan.
Mens teknologieksperter debatterer om Libra virkelig er blokkjedebasert og om det vil være mulig å foreta anonyme transaksjoner, er økonomer særlig opptatt av Facebooks «valutakursregime». I tillegg spør noen om den nye betalingsløsningen vil utgjøre et «skyggebankvesen», som omgår offentlige reguleringer og ikke fanges opp av tradisjonelle sikkerhetsnett hvis noe skulle gå galt. I en verden der mange er bekymret for at store selskaper som nettopp Facebook får en for dominerende markedsmakt, med høye priser og lav produksjon som resultat, kan Libra også bli «Too Big to Fail».
Facebooks «valutapolitikk»
En valuta skal fylle rollen som betalingsmiddel, verdimåler og spareenhet. Dette forutsetter tillitt til pengeverdien over tid. I alle valutaområder er det pengepolitikken, utøvd av en sentralbank, som har til oppgave å sikre slik stabilitet. Mens man i «bitcoin-økonomien» har vekslet mellom ekstrem deflasjon og hyperinflasjon, har prisstigningen i norske kroner, euro og dollar ligget på rundt 2 prosent årlig.
Siden husholdninger og næringsliv må betale skatt i lokal valuta, vil Libra og andre kryptovalutaer bare fremstå som troverdige alternativer hvis de er rimelig stabile mot disse.
Den «valutapolitikken» Facebook skisserer i sitt White Paper – An Introduction to Libra, går ut på at digitalvalutaen skal stabiliseres mot en kurv av valutaer. Faktisk vises det konkret til Hong Kong sitt fastkursregime mot US dollar. En slik seddelfondløsning innebærer at det ikke utstedes mer Libra enn det finnes dekning for i valutareserver. Selv om dette skulle gjøre det mulig å stabilisere den nominelle kursen, vil spekulative angrep fortsatt kunne ryste systemet.
Anta at markedet er i likevekt, men at etterspørselen etter Libra øker. For å unngå at kursen appresierer, må Libra Associat selge Libra og kjøpe valuta. Valutareservene og pengemengden øker. Risikoen med en slik strategi er at økt likviditet over tid fører til inflasjon (dvs. økte priser i Libra), noe som i neste omgang fører til at regimes troverdighet forvitrer. Ved kapitalutgang skjer det motsatte. Valutareservene og pengemengden faller, slik at aktivitetsnivået strupes. Til syvende og sist avhenger pengeverdien av tillit.
Konklusjon
Libraprosjektet er i en tidlig fase. Det er mange ubesvarte spørsmål. Likevel fremstår den nye kryptovalutaen som et fremskritt i forhold til Bitcoin og andre kryptovalutaer, som utelukkende har fungert som spekulasjonsobjekter.
Skulle Libra eller annen privat kryptovaluta virkelig bli allmenn utbredt, ville dette kunne få betydning for makroøkonomisk aktivitet og inflasjon. Det er utenkelig at statsmyndighetene ville tillate en slik utvikling. I tillegg ville en mye brukt internasjonal kryptovaluta kunne omgå reguleringer av tradisjonelle banker og andre finansinstitusjoner. Libra og andre kryptovalutaer vil derfor møte nye reguleringer. Så spørs det om Facebook og de andre investorene kan leve med slike reguleringer.