Til tross for rekordhøy vekst i tredje kvartal, var aktiviteten i norsk økonomi fortsatt klart lavere enn før koronapandemien rammet. BNP-veksten var også avtagende før deler av samfunnet igjen måtte stenges ned som følge av en ny smittebølge. Likevel virker de økonomiske utsiktene å ha blitt lysere. Dette innlegget drøfter den senere tids utvikling i norsk økonomi.
De foreløpige nasjonalregnskapstallene for tredje kvartal i år viser at BNP for Fastlands- Norge økte med 5,2 prosent i perioden. Det historiske høye veksttallet reflekterer gjeninnhentingen etter kollapsen i andre kvartal, som følge av smittevernstiltak for å flate ut koronasmitten.
Figur 1 viser månedlig statistikk for reelt Fastlands-BNP i perioden januar 2016 til september 2020. Som illustrert, stupte produksjonen i mars og april, før oppgangen var særlig sterk i mai og juni. Flere av tjenestenæringene som stengte ned under første runde med restriksjoner, økte naturlignok aktivitetsnivået mye. Selv om Fastlands-BNP har fortsatt å ta seg opp de siste månedene, har veksttakten likevel bremset. Mange næringer hadde i september fortsatt betydelig lavere aktivitet enn før pandemien rammet. Samlet var verdiskapingen knappe 3 prosent lavere enn i februar.
Mill. 2018 kroner. Kilder: SSB (Statistikkbanken) og egne beregninger.
Her er det også viktig å huske på at økonomiens produksjonskapasitet vokser over tid. I grafen er det simulert en kontrafaktisk bane for Fastlands-BNP i en verden uten covid-19, ved hjelp av lineær regresjon. Dette illustrere at den økonomiske gjeninnhentingen ikke bare handler om å komme tilbake til utgangspunktet, men å ta igjen trenden man hadde vært på uten et stort negativt sjokk.
Nå er det ikke gitt at vi skal tilbake på trenden fra før krisen. En måte å betrakte koronaviruset er som et keynesiansk tilbudssidesjokk, der nedstengning, permitteringer og konkurser i noen sektorer fører til negative etterspørselseffekter i andre deler av økonomien. Dermed vil lavere tilbud trigge et enda større etterspørselsfall, slik at det oppstår resesjon.
De ulike etterspørselskomponentene
Samlet etterspørsel etter varer og tjenester i norsk økonomi er summen av privat og offentlig konsum, bruttorealinvesteringer og nettoeksport.
Etter nedstengingen i mars har man sett store utslag i privat forbruk. Med begrenset mulighet og/eller vilje til å kjøpe ulike typer tjenester, samt tilnærmet bortfall i utenlandsreiser og grensehandel, har man fått en stor «tvangsparing» blant husholdningene, men også en vridning i retning av økt varekonsum. Tjenestekonsumet har altså falt mer enn varekonsumet har økt.
Som drøftet tidligere, har en historisk høy sparerate blant husholdningene sitt motstykke i det største underskuddet i offentlig forvaltning siden midten av 1990-tallet. De forskjellige støtteordningene for arbeidstakere og bedrifter har bidratt til dette. I tredje kvartal så man også vekst i offentlig konsum.
Bruttorealinvesteringene i Fastlands-Norge har lenge vært ganske svake, med fravær av vekst siden tredje kvartal i fjor. Usikkerhet rundt covid-19 har ført til utsettelse av mange prosjekter. I tjenestenæringer ble deler av det kraftige fallet i forrige kvartal hentet inn. Igangsettingstallene for boliger fortsatte derimot en nedadgående trend i tredje kvartal. Noen næringer, som fiskeindustrien, har opprettholdt et høyt investeringsnivå, mens investeringene i møbelindustrien understøttes av en betydelig salgsøkning under pandemien.
Når det gjelder utenrikshandelen, svekket handelsbalansen seg klart fra desember og frem til juli, men har deretter blitt noe bedret. Mens eksporten har tatt seg noe opp, har importen fortsatt å utvikle seg svakt. Det forhold at utenlandskonsum regnes som import i nasjonalregnskapet, og nordmenn konsumerer vesentlig mer i utlandet enn utlendinger gjør i Norge, gjør at reiserestriksjonene, alt annet likt, har styrket handelsbalansen. Fersk statistikk viser at det i oktober var overskudd på handelsbalansen for varer for første gang på syv måneder. Økt oljeeksport bidro også til utviklingen. Selv om råoljeprisene er langt lavere enn i fjor, har antall eksporterte fat økt til det høyeste nivå siden 2010.
Utsiktene fremover
Den nye smittebølgen man nå opplever, med tilhørende nedstenging av samfunnet, vil naturlignok svekke BNP i fjerde kvartal. At smittetallene har gått feil vei også internasjonalt, betyr at eksportnæringen vil oppleve etterspørselssvikt. Dermed kan man få en såkalt «dobbel dip»- resesjon, eller et W-formet forløp for produksjonen. Et sentralt spørsmål er i hvilken grad husholdningene vil fortsette å vri reduserte tjenesteutgifter over på varekonsum. På den ene siden kan den nye runden med økte permitteringer og frykt for flere konkurser i næringslivet få husholdningene til å bli mer forsiktige. På den andre siden vil nyheten om en mulig vaksineløsning allerede tidlig neste år kunne trekke i motsatt retning.
Denne gangen har man heller ikke sett store negative utslag i finansmarkedene eller kollaps i råoljeprisen. Både de positive nyhetene om en koronavaksine og Biden-seieren i presidentvalget i USA kan ha bidratt. Trolig er fjerde kvartal en hump i veien mot et kraftig oppsving utover i 2021.