I det siste har strømprisene steget ytterligere og det er igangsatt eller varslet nye virkemidler fra regjeringen. I tillegg har flere politiske partier og interesseorganisasjoner kommet på banen med forslag til tiltak for å håndtere situasjonen. Innlegget analyserer noen av disse.
Solberg-regjeringen satte ned elavgiften med 1,5 øre pr. kWh. Den nye regjeringen foreslo deretter å kutte avgiften med ytterligere 6,5 øre i vintermånedene. Ifølge aftenposten vurderer regjeringen å fjerne avgiften helt for månedene januar til mars. Som drøftet i et tidligere innlegg er dette et lite effektivt virkemiddel.
Når tilbudet av strøm er prisuelastisk, dvs. bestemt av værforhold og overføringskapasitet i kraftkablene, vil avgiftsbyrden i stor grad bæres av produsentene. Et avgiftskutt gir et positivt skift i etterspørselen etter kraft, slik at produsentprisen, p, presses opp. Forbrukerne betaler imidlertid en lavere elavgift, t, slik at likevektsprisen etter skatt, P = p+t, blir ganske uendret. Dermed vil senkning av elavgiften primært øke overskuddet til kraftprodusentene.
Kontantoverføringer til husholdningene
Et alternativ eller supplement som får mye oppmerksomhet er å kompensere husholdningene i form av en kontantoverføring. Dette kan ta ulike former, som f.eks. at strømselskapene trekker et beløp av strømregning, som de igjen får refundert fra statskassen. Standard markedsanalyse viser imidlertid at det å tilføre kjøpekraft til et marked med uelastisk tilbud vil presse opp likevektsprisen. Når det er snakk om overføringer på flere milliarder kroner, slik det er antydet i debatten, vil dette kunne virke inflasjonsdrivende i en situasjon der arbeidsmarkedet er stramt. Dermed kan Norges Bank måtte sette en høyere styringsrente enn de ellers ville gjort, hvilket også kan presse opp kronekursen.
Høyere strømpriser har i seg selv makroøkonomiske effekter. Fordi strømetterspørselen ikke er så priselastisk på kort sikt, vil dette virke som en skatteøkning der husholdningene reduserer konsumet av andre varer og tjenester. Når husholdningene som gruppe har akkumulert likvide sparebuffere under pandemien, vil denne effekten kunne være svakere enn vanlig. Samtidig fører økte strømpriser til økte produksjonskostnader, noe som kan gi utslag i lavere produksjon og høyere inflasjon. I utformingen av pengepolitikken vil Norges Bank måtte avveie virkningene på tilbud- og etterspørselssiden i økonomien.
Makspris og utenlandskabler
Selv om markedskreftene fører til en effektivitet, er det ingen mekanisme som automatisk sikrer jevn inntektsfordeling. Dette blir særlig tydelig når strømprisene skyter i været. Ikke overraskende har enkelte foreslått direkte reguleringer, som et pristak på strøm. Dersom det settes en makspris på strøm som er lavere en likevektsprisen, hvilket er hele poenget, vil etterspørselen blir større enn tilbudet. Altså må myndighetene rasjonere strømbruken. Slike direkte reguleringer er dyre å administrere, men også ineffektive fordi kraften ikke brukes der den gir størst grensenytte.
I den offentlige debatten er det mange som peker på utveklingskablene med utlandet som en medvirkende årsak til de høye strømprisene. Her er det imidlertid viktig å minne om at strømkablene ofte har en stabiliserende effekt på strømprisene. Som NVE skrev i en analyse i 2018:
«I en tenkt situasjon der Norge ikke har forbindelser til utlandet er kraftprodusentene nødt til å spare på vannet gjennom vinteren frem til snøsmeltingen. Dermed blir kraftprisene presset oppover, og kan bli svært høye i tørre år. I våte år kan kraftprisen derimot bli svært lav når Norge ikke har mulighet til å eksportere ut overskuddet. Dette gir samtidig en økt risiko for flom».
Som en liten åpen økonomi med store naturressurser, har Norge et komparativt fortrinn knyttet til utvinning og eksport av disse. I likhet med råolje og naturgass, gir vannkraften store inntekter til fellesskapet (grunnrente), som gjør at vi kan ha lavere skatter og/eller høyere offentlige utgifter enn vi ellers ville hatt. Verdien av norsk kraft øker dessuten når Europa gjennomgår en klimaomstilling. Endelig får vi valutainntekter til å finansiere import. Vi kan imidlertid ikke hente ut disse gevinstene dersom vi bare er villig til å eksportere når kraftprisene er lave for norske forbrukere.
Målrettete støtteordninger
Fordi høye strømpriser er utfordrende for enkeltgrupper i samfunnet, må det målrettete støtteordninger til. Dette er et fordelingsspørsmål. Å kompensere alle husholdninger vil imidlertid kunne slå ut i høyere strømpriser, samt virke generelt inflasjonsdrivende.