Verdien av pund sterling har falt kraftig på valutamarkedet siden forsommeren når britene stemte for å melde seg ut av EU. Dette innlegget presenterer en enkel makroøkonomisk modell som brukes til å gi en årsak-/virkningsanalyse av utviklingen.
I forkant av folkeavstemmingen den 23. juni var det mange som argumentere for at Storbritannia kunne gå inn i resesjon hvis utfallet skulle bli «Brexit». Det var også en utbredt oppfatning at en EU-utmeldelse ville ha varige negative effekter på øyrikets sysselsetting. I flere innlegg her på bloggen ble det argumentert for at disse bekymringene var feil eller overdrevne. Internasjonal handel har ikke vesentlig betydning for et lands sysselsetting. Heller ikke konjunktureffekten var entydig. På den ene siden kunne økt usikkerhet knyttet til fremtidig markedstilgang få husholdninger og næringsliv til å utsette investeringer og kjøp av varige forbruksgoder. På den andre siden ville pundet svekke seg og bedre landets konkurranseevne, hvilket igjen ville stimulere nettoeksporten. Erfaringene så langt viser at pundet har falt kraftig og at det er få tegn på at britisk økonomi er på vei inn i resesjon.
Nå er det selvfølgelig for tidlig å trekke bombastiske konklusjoner. Usikkerheten kan tilta når forhandlingene med EU kommer i gang. Samtidig fungerer pundet som en buffer mot forventede endringer i handelsbalansen. Markedet har i det siste begynt å bekymre seg for at den britiske regjeringen vil ofre tilgangen på det «felles markedet» i bytte mot økt grensekontroll og mer politisk selvbestemmelse. Dette har trolig medvirket til at pundet har falt kraftig.
En liten modell
Det kan være nyttig å gjennomgå problemstillingen innenfor rammene av en liten makromodell. Denne er selvfølgelig en sterk forenkling av virkeligheten, men selv en slik «tegneseriemodell» kan gi viktig innsikt.
Samlet etterspørsel etter varer og tjenester kan uttrykkes ved en IS- funksjon, som beskriver likevekten i produktmarkedet. Dette kan skrives som
Y = C (Y–T) + G + I (r) + NX (£)
hvor samlet produksjon, Y, er bestemt av aggregert etterspørsel, som består av privat konsum, C, offentlig konsum, G, bruttorealinvesteringer, I, og nettoeksport/handelsbalansen, NX.
Privat konsum antas å avhenge positivt av realinntekt etter skatt, Y–T. Bruttorealinvesteringene påvirkes negativt av realrenten, r. Nettoeksporten faller når pundet, £, stiger. Altså: £ ↓ gir NX↑ og Y↑.
Årsaken til at økt nettoeksport gir økt produksjon er dels at handelsbalansen utgjør en etterspørselskomponent, NX, og dels at det oppstår en multiplikatoreffekt som forsterker etterspørselsøkningen: økt eksport gir økt produksjon/inntekt, økt inntekt gir mer konsum, mer konsum økt produksjon/inntekt, osv. Multiplikatoreffekten avtar imidlertid over tid, for i hver «runde» forlater noe inntekt økonomien som følge av en importlekkasje og en sparelekkasje.
Man kan nå trekke inn pengemarkedet ved hjelp av den såkalte LM- funksjonen:
M/P = L(r,Y)
der M er pengetilbudet, P er det generelle prisnivået og L er etterspørselen etter likviditet. I likevekt vil realpengetilbudet, M/P, tilsvare etterspørselen etter penger, som avhenger negativt av realrenten og positivt av produksjonsnivået/inntektsnivået. (Alternativ tolkning: M avhenger negativt av alternativkostnaden ved å holde kontanter, dvs. den nominelle renten og positivt av nominelt BNP). .
Man kan nå illustrerer modellens løsning i et diagram med pundkurs, £, på x-aksen og produksjon på y-aksen – som vist i figur 1. I den videre fremstillingen bygger løsningen av modellen på en forutsetning om at realrenten, r, er bestemt i et effektivt internasjonalt kapitalmarked. Prisnivået er rigid på kort sikt. For en gitt verdi av r, vil det bare være en verdi av Y som balanserer tilbud og etterspørsel i pengemarkedet. Dermed kan man illustrere LM- funksjonen som en loddrett kurve. IS- kurven viser at et svakere pund gir økt produksjon, Y. I makroøkonomisk likevekt vil de to kurvene krysse hverandre, slik at pundet og produksjonen bestemmes simultant.
Figur 1: IS-LM modell for en åpen økonomi med gitt realrente.
Anta nå at forhandlingene om en ny handelsavtale mellom Storbritannia og EU bryter sammen og at det legges toll på britiske varer som selges til EU. Virkningen er illustrert i figur 2. For en gitt valutakurs vil dette gi lavere eksportetterspørsel og dermed nettoeksport, NX, noe som gir et negativt skift i IS-kurven. Nå vil pundet falle, £ ↓, men produksjonen, Y, og nettoeksporten, NX, forblir uforandret. Tollen på britiske varer reduserer eksporten, men fallet i pundet gjør britiske varer billigere i utlandet og utenlandske varer dyrere i Storbritannia, noe som vrir etterspørselen over mot innenlandsk produksjon.
Figur 2: Effektene av toll på eksportvarer. Svakere pund, men uendret nettoeksport og produksjon.
Selv om handelsbalansen ikke endrer seg, blir det mindre av både eksport og import. Selv om produksjon og sysselsetting ikke faller, får Storbritannia i redusert grad hentet ut effektivitetsgevinster fra internasjonal handel, noe som over tid vil svekke britenes levestandard sammenlignet med en situasjon der de fortatt hadde full tilgang på det indre markedet.