I det siste har man sett en betydelig oppjustering av de norske renteforventningene. Markedsprisingen tilsier nå at styringsrenten topper på rundt 3,75 prosent i 3. kvartal 2023. Dette er betydelig over den gjeldende rentebanen som Norges Bank la frem i desember.
I forrige Pengepolitiske Rapport indikerte Norges Bank at styringsrenten ville toppe på litt over 3 prosent (med 40 prosent sannsynlighet for at styringsrenten nådde 3,25 prosent). Det er flere årsaker til at markedsaktørene og flere av meglerhusene har hevet sine anslag for styringsrenten fremover.
For det første har inflasjonen vært høyere enn Norges Banks prognoser. I januar steg kjerneinflasjonen, KPI-JAE (KPI uten avgifter og energivarer) til 6,4 prosent på tolvmånedersbasis. Prisveksten er fortsatt bredt basert med sterk prisoppgang på de fleste varer og tjenester.
For det andre har veksten i Fastlands-BNP vært sterkere enn ventet. I fjerde kvartal økte denne med 0,8 prosent (hvilket tilsvarer en annualisert rate på over 3,2 prosent, som er klart over veksten i det underliggende produksjonspotensialet i norsk økonomi). Til tross for dyrtid og en forbrukertillit som har ligget nær historisk lave nivåer de siste månedene, steg privat konsum kraftig i 4.kvartal og var den viktigste bidragsyteren til den solide BNP-veksten.
For det tredje har arbeidsledigheten holdt seg ganske stabil på svært lave nivåer. I januar var NAV-ledigheten 1,9 prosent av arbeidsstyrken. Selv om arbeidsledigheten har økt innen bygg- og anleggsbransjen, er etterspørselen etter arbeidskraft totalt sett fortsatt høy og det er mange ledige jobber.
For det fjerde har bruktboligmarkedet utviklet seg sterkere igjen, enda man har sett en klar økning i boliglånsrentene. Dette kan trolig tilskrives at regjeringen lettet på utlånsforskriften fra 1. januar. Korrigert for sesongvariasjoner var boligprisene uendret i januar. Det ble også solgt mange bruktboliger, spesielt sammenlignet med januar i fjor når endringene i «avhendingsloveffekten» ga en periode med uvanlig lavt tilbud.
For det femte har de økonomiske nøkkeltallene internasjonalt, inkl. tall for arbeidsmarkedet, privat konsum og inflasjonen, utviklet seg sterkere enn ventet, noe som har løftet forventningene til renteøkninger fra store sentralbanker som Federal Reserve og Den Europeiske Sentralbanken (ESB). Dette skjer i en situasjon der den norske kronen er svak og har vist tegn til å svekke seg ytterligere. En mer negativ rentedifferanse ovenfor utlandet vil gjøre det attraktivt å låne i kroner og plassere ute, noe som kan legge ytterligere press på kronekursen. Dette vil stimulere nettoeksporten og importprisene.
Samlet sett tilsier nøkkeltallene at veksten i norsk økonomi på vei inn i 2023 var sterkere enn ventet, hvilket betyr at ressursutnyttelsen var høyere. Dette bekreftes av at arbeidsmarkedet holder seg stramt. Videre har den underliggende inflasjonen økt, rente- og vekstforventningene ute har steget og den effektive kronekursen svekket seg.
Nå er det også forhold som tilsier at veksten vil avta fremover og arbeidsledigheten stige fra dagens nivå – slik det ligger inne i prognosene til de fleste fagmiljøene. Som nevnt ligger forbrukerliten nær historisk lave nivåer. Ordreinngangen i industrien har stort sett falt siden i fjor sommer. Nyboligsalget har gått kraftig tilbake over noe tid. I Norges Banks regionale nettverk fra desember i fjor meldte flere bedrifter at det var blitt lettere å få tak i varer og arbeidskraft.
Frem til neste rentemøte og fremleggelse av årets første pengepolitiske rapport den 23. mars, vil det komme en rekke nye nøkkeltall, inklusiv. detaljhandelen i januar, oppdaterte BNP-tall, KPI-vekst og boligprisdata for februar. Endelig legger Norges Bank frem resultantene fra årets første regionale nettverk den 16. mars.
Med de nøkkeltallene man nå ser, samt utviklingen i valutamarkedet og internasjonal økonomi, fremstår det likevel ganske klart at Norges Bank må oppjustere rentebanen for å kunne nå inflasjonsmålet på 2 prosent over tid. Som fremhevet her på bloggen tidligere, har det hele tiden vært et spørsmålstegn ved hvor stram norsk pengepolitikk egentlig er, siden kronekursen er svak og realrenten negativ.