Kronekursen er en viktig faktor for nordmenns feriebudsjett. De fleste som husker noen år tilbake, vil nok ha en følelse av at kronekursen er undervurdert. Dette innlegget ser nærmere på The Economist sin oppdaterte Big Mac-indeks og hva denne kan fortelle oss om verdien på norske kroner.
Siden 1986 har tidsskriftet The Economist publisert sin Big Mac-indeks, som har blitt en populærøkonomisk fremstilling av konseptet kjøpekraftsparitet («purchasing-power parity» -PPP). Selv om denne var ment som et lett humoristisk verktøy for å vurdere om en valuta er korrekt priset, har indeksen funnet veien til en rekke lærebøker i økonomi og blitt gjenstand for akademiske studier.
PPP sier at valutakursene på lang sikt skal tilpasse seg slik at prisnivået for like varer blir det samme i alle land, når man måler i felles valuta. Tanken er at hvis prisnivået er høyere i Norge enn i utlandet, vil det være lønnsomt å kjøpe billige utenlandske varer og selge disse i Norge, noe som vil presse prisnivået i Norge ned. PPP eller Big Mac-indeksen skal gi en pekepinn på om valutakursen er undervurdert eller overvurdert.
Er norske kroner undervurdert?
Den siste utgaven av indeksen kom forrige uke, og viser at en Big Mac koster 42 kroner i Norge og 5,74 dollar i USA. Med en valutakurs på 8,65 kroner per dollar (tall pr. 9.juli), ville en Big Mac kostet 49,65 kroner i USA (=5,74*8,65). PPP uttrykker den teoretiske valutakursen som gir samme pris på Big Mac i alle land. Denne må være lik kroneprisen på Big Mac i Norge dividert på dollarprisen på Big Mac i USA, dvs. 7,32 (=42/5,74). Dermed fremstår den norske kronen 15,4 prosent undervurdert mot US dollar.
Kilde: The Economist (2019), https://github.com/TheEconomist/big-mac-data/tree/master/output-data
Det er flere forhold denne enkle regneøvelsen ikke tar hensyn til.
For det første betraktes kun prisen på den velkjente Big Mac-en fra McDonalds og ikke en bred prisindeks (som konsumprisindeksen, KPI) som vanligvis benyttes for å beregne relative prisnivåer mellom land.
For det andre er Big Mac-prisen angitt i dollar. Hvis en valuta er overvurdert mot dollar, må dollaren være undervurdert relativt til denne. Dette gir mening i et bilateralt perspektiv, men vanligvis vurderes kronekursen i forhold til en handelsvektet kurv. Dollaren er for tiden sterk og Big-Mac tallene indikerer at nesten alle valutaer (med sveitsiske franc som et viktig unntak) er undervurdert mot dollaren.
For det tredje viser empiriske studier at absolutt kjøpekraftsparitet ikke holder eksakt, særlig for land med store forskjeller i BNP per innbygger. Dette forklares gjerne med Balassa-Samuelson-Penn effekten, som sier at rike land har høyere produktivitetsnivåer i konkurranseutsatt sektor, hvilket gir høyere lønnsnivåer i økonomien og relative priser i skjermet sektor. Transportkostnader og andre handelsbarrierer hindrer prisutjevning over landegrensene.
Nå tar det The Economist sin interaktive Big Mac-indeks delvis hensyn til de to sistnevnte forholdene, ved at man både kan velge å justere for BNP per innbygger og ulike basis-valutaer. Tar man utgangspunkt i BNP-justert kjøpekraftsparitet for en Big Mac, fremstår norske kroner 26 prosent undervurdert mot US dollar, 22 prosent mot euro og 11 prosent mot britiske pund.
Mulige forklaringer
Selv om sammenligninger av prisen på en Big Mac over landegrensene skal tas med en klype salt, illustrerer den at kronekursen er svak.
Som drøftet i et tidligere innlegg kan den svake norske kronen forklares av flere forhold. Det varige fallet i råoljeprisen etter 2014 kan ha redusert likevektskursen for norske kroner. Videre kan større usikkerhet internasjonalt, som følge av handelskonflikter og resesjonsfrykt, ha minsket investorenes vilje til å sitte på valutaer med lav likviditet. Og selv om norsk økonomi er inne i en høykonjunktur, med tilhørende renteøkninger fra Norges Bank, er den positive rentedifferansen ovenfor utlandet (som gjør det attraktivt å eie kronefordringer), foreløpig ikke spesielt stor.
Mens man venter på at kronekursen skal styrke seg, fremstår Big Mac og andre varer man måtte kjøpe på utenlandsferie (relativt sett) dyrere enn for noen år tilbake.