I kjølvannet av Brexit krever skotske parlamentarikere at det skal holdes ny folkeavstemning om skotsk uavhengighet. Dette innlegget ser nærmere på de økonomiske argumentene. Særlig de valutapolitiske følgene er av stor interesse, siden disse også er aktuelle for land som i fremtiden ønsker å forlate euroen.
I 2014 stemte 55,3% av skottene «nei» på spørsmålet «Burde Skottland bli et selvstendig land?». Etter at et flertall av britene, mot Skottlands ønske, i fjor stemte for å forlate den Europeiske Union (EU), har spørsmålet om en ny skotsk folkeavstemning igjen kommet på bordet. Tidligere denne uken ga det skotske parlamentet sin støtte til førsteminister Nicola Sturgeons ønske om en ny folkeavstemning, og på fredag sendte hun en formell henvendelse til den britiske regjeringen. Statsminister Theresa May, som står ovenfor krevende Brexit-forhandlinger med EU, har naturlignok uttalt at dette ikke er riktig tidspunkt for en slik prosess. Spørsmålet er likevel om det er mulig å stanse en ny folkeavstemning i et lengere perspektiv, og hva som eventuelt vil bli konsekvensene av en skotsk løsrivelse.
Kanskje det største problemet for skotske velgere i forkant av folkeavstemningen i 2014 var at ingen sentrale politiske spørsmål, som valuta, militært forsvar, EU- deltagelse mm., var avklart før valgdagen. Slik et det fortsatt. To forhold har likevel endret forutsetningene for skotsk løsrivelse dramatisk siden forrige folkeavstemning: oljepriskollapsen i 2014 og Brexit i 2016.
Oljepriskollaps og Brexit
Selvstendighetskampen handlet sist mye om naturressurser, siden mesteparten av britisk olje hentes opp på skotsk sokkel. Oljeprisen har blitt mer enn halvert siden forrige folkeavstemning og en rapport fra i fjor viste at landets oljeinntekter hadde falt med rundt 97 prosent. Et uavhengig Skottland vil ikke bare få oljeressurser, men også overta en forholdsmessig andel av britiske valutareserver og statsgjeld. Et selvstendig Skottland vil ha en betydelig offentlig og privat gjeld i britiske pund.
De samfunnsøkonomiske kostnadene ved Brexit er vanskelige å tallfeste – spesielt siden man ikke kjenner hvilken avtale som vil fremforhandles med EU. Man kan likevel fastslå at mindre handel vil tendere til å redusere veksten i langsiktige levestandard. Hvis et selvstendig Skottland kan klare å sikre full tilgang på EUs indre marked, kan dette gi en økonomisk gevinst. I tillegg er det mulig at landet kan dra fordel av økte utenlandsinvesteringer, som frem til nå har funnet sted i England. Den britiske banken Lloyd’s of London åpnet kontor i Brussel som følge av Brexit denne uken. Kanskje vil større deler av den britiske finansnæringen finne veien til Edinburgh hvis landet sikrer EU- medlemskap eller full integrasjon i det indre markedet. Noen argumenter også for at økt press på britiske statsfinanser kan redusere pengeoverføringene fra London, noe som i så fall kan gjøre det mindre attraktivt for skottene å forbli i den britiske unionen.
Noe av det mest interessante fra et økonomisk perspektiv er Skottlands valutapolitiske valg i en situasjon med løsrivelse fra Storbritannia. Før man går inn på detaljene rundt mulige valutapolitiske regimer, kan det være nyttig med en kort oppsummering av dagens situasjon – som i Storbritannia er ganske spesiell.
Skotske sedler og britiske pund
Frem til midten av det nittende århundre kunne private banker i Storbritannia fritt utstede sine egne sedler, og pengesedler fra banker i England, Skottland, Wales og Irland sirkulerte som betalingsmiddel. I 1921 fikk Bank of England monopol på å utstede sedler og mynt i England og Wales, men til dags dato har private banker i Skottland og Nord- Irland lov til å trykke lokale sterlingsedler. I Skottland og Nord-Irland har ingen sedler lovmessig status som tvunget betalingsmiddel (selv om mynter har dette). Skotske og nord- irske sedler er i praksis sjekker utsted av private banker, hvor aksept som betalingsmiddel må betraktes som en avtale mellom partene. Pengesedlene som trykkes av skotske banker (Bank of Scotland, Royal Bank of Scotland og Clydesdale) må dekkes av minimum 60 prosent Bank of England-sedler. Til dette formålet usteder sentralbanken spesialsedler til internt bruk i bankene på £1.million og £100.millioner, kalt ”Giants” and ”Titans”. Resterende beløp må dekkes av diverse verdipapirer, inkl. sentralbankreserver.
Selv om kontanttransaksjoner i Skottland kan foretas med de skotske sedlene, er skotske kontrakter, bankinnskudd og finansielle transaksjoner i britiske pund. Mens seddelomløpet består av de særegne skotske sedlene, er resten av pengemengden bankinnskudd i pund sterling. Den internasjonale valutakoden (ISO-koden) er GBP for hele Storbritannia. De skotske bankene benytter Bank of England sine pengepolitiske instrumenter og de britiske betalingssystemene. Sentralbankens pengepolitikk, herunder rentesettingen, påvirker fullt ut og direkte Skottland. Skottland har altså britiske pund som valuta, selv om de har egne sedler.
Alternativer til dagens valutaløsning
Det er en viss mulighet for at Skottland, selv ved uavhengighet fra Storbritannia, kan fremforhandle en videreføring av dagens valutaunion. Dette betyr at Bank of England fortsatt vil fungere som sentralbank for hele øyrike. Man kan tenke seg at Skottland får et stemmeberettiget medlem blant de ni personene i den pengepolitiske komiteen (MPC), som bestemmer styringsrenten og andre pengepolitiske tiltak for å oppfylle dronningens inflasjonsmål. Man kan imidlertid ikke forestille seg en slik avtale uten at regjeringen i London også får påvirkning over skotsk finanspolitikk.
En annen mulighet er at Skottland innfører euro, men på kort sikt er dette urealistisk av flere årsaker. For det første er det selvfølgelig uklart om et uavhengig Skottland vil bli medlem av EU – trolig vil Spania legge ned veto . For det andre vil et eventuelt fremtidig EU- medlemskap bare kunne gi eurodeltagelse etter at de såkalte konvergenskravene er oppfylt, hvilket innebærer:
- En inflasjon som ikke er mer enn 1,5 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet til de tre medlemslandene med lavest inflasjon.
- En statsgjeld som ikke overstiger 60 prosent av BNP og et budsjettunderskudd som ikke er større enn 3 prosent av BNP.
- Den nasjonale valutaen må være knyttet til den europeiske valutakursmekanismen ERM-II i to år uten devalueringer.
- Renten på langsiktige (tiårige) statsobligasjoner må ikke være mer enn 2 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i de tre medlemslandene med lavest inflasjon.
Siden det er vanskelig å se hvordan disse betingelsene kan oppnås (eller måles) uten å ha en egen valuta, vil Skottland trolig måtte innføre en egen sentralbank og skotske pund i en overgangsfase. Dette kan by på betydelige utfordringer. Det kan bli nødvendig å føre en svært stram finanspolitikken, med store skatteøkninger og/ eller kutt i offentlige utgifter, både for å nå budsjett- og gjeldskravene, men også for å bygge valutareserver (gjennom overskudd på driftsbalansen ovenfor utlandet) som gjør det mulig å stabilisere valutakursen. Trolig vil skottene være helt avhengig av hjelp fra Bank of England (evt. Den Europeiske Sentralbanken) i en overgangsfase for å stabilisere valutakursen og sikre tillit til den nye pengeenheten. Etter en vellykket innføring av en ny valuta ville fordelene med en egen pengepolitikk for et oljeavhengig Skottland trolig gjøre euromedlemskap lite attraktivt (selv om EU- medlemskap kan fremtvinge dette).
Hvis Skottland beslutter å etablere sin egen valuta har man i valutapolitikken to hovedmuligheter: en fastkurspolitikk eller en flytende valutakurs. Denne problemstillingen er generell, og vil også gjelde for land som i fremtiden eventuelt forlater eurosamarbeidet. Et fremtidig innlegg vil se nærmere på hvordan en ny valuta kan innføres og hvilke krisesenarioer som kan utspille seg i en overgangsfase.