Det har blusset opp til storm i det anspente forholdet mellom USA og Iran, hvilket har ført til utslag i oljemarkedet. Hva er risikobildet og mulige konsekvenser for verdensøkonomien i 2020?
Det amerikanske droneangrepet som drepte lederen for spesialstyrkene i Irans revolusjonsgarde førte til umiddelbare markedsreaksjoner. Mens aksjeindeksene og de lange statsrentene falt litt i USA og mange europeiske land fredag, så man en viss oppgang i gullprisen og valutaer med status som «trygge havner». Det største utslaget kom likevel i oljemarkedene. Råoljeprisene indikert ved Brent Spot har økt med knappe 4 prosent siden nyttårsaften til 68,6 dollar fatet.
Effekter på oljemarkedet
Det har vært et «av og på»-fokus blant investorene knyttet uroen i Midtøsten etter at Trump trakk USA fra atomavtalen med Iran og gjeninnførte sanksjoner mot landet. I fjor sommer førte konflikt rundt en svensk/britisk oljetanker, og senere angrep på oljeinstallasjoner i Saudi- Arabia, til midlertidige hopp i råoljeprisene.
Mange tror på iranske motreaksjoner, Trump har et uttalt mål om å være uforutsigbar og det er valgår i USA. Skulle man se en krig, at Iran forsøker å blokkere skipsfarten i Hormuzstredet (hvor rundt 20 prosent av verdens råolje passerer) og/eller angrep på oljeinstallasjoner, kan frykt for at tilbudssiden strupes sende råoljeprisene i været.
De siste årene har likevel skiferoljerevolusjonen i Nord-Amerika gjort verdens oljetilbud mer priselastisk. Derfor vil midlertidige forstyrrelser trolig ikke presse prisene i nærheten av så mye som man så under oljekrisen i 1973.
Millioner fat per dag. Kilde: graf hentet fra EIA (2019).
Så sent som i desember varslet OPEC nye kutt i oljeproduksjonen for å støtte prisene. Nylig kom det også tall som viste at amerikansk oljeproduksjon nådde et historisk toppnivå i oktober. Denne har steget med 128 prosent (målt ved fat per dag) de siste ti årene. I september hadde USA for første gang siden man begynte å føre statistikk i 1949 et eksportoverskudd av råolje og petroleumsprodukter. Vridningene i verdens oljeproduksjon kutter ikke bare potensialet for prisoppgang, men utvanner også Irans mulighet til å bruke stengte oljekraner som våpen i en konflikt.
Konsekvenser for økonomien
Hvis man likevel skulle få et kraftig oljeprishopp, vil dette komme i en situasjon der veksten i verdensøkonomien i utgangspunktet er ganske svak.
Høyere oljepriser vil fungere som en skatteøkning for husholdningene. For næringslivet betyr dyrere råolje en kostnadsøkning, som trekker i retning av redusert produksjon og økte priser på varer og tjenester.
For mange europeiske og asiatiske land, som er rene oljeimportører, skulle man forvente at stigende oljepriser kun har negative effekter på vekstutsiktene i økonomien. Imidlertid er mange av disse landene i en situasjon med for lav inflasjon og en pengepolitikk begrenset av en nedre nominell grense for styringsrenten. Siden Den Europeiske Sentralbanken, ESB, ønsker å få inflasjonen opp, vil den neppe øke styringsrenten som følge av en midlertidig inflasjonsoppgang. Dermed vil realrenten falle, hvilket kan gi insentiver til å fremskynde konsum og investeringer. Nettoeffektene av økte råoljepriser er derfor ikke åpenbare.
I USA, der privat konsum utgjør nesten 70 prosent av BNP, vil høyere bensinpriser trekke inn kjøpekraft. På en annen side vil flere oljefelt fremstå lønnsomme og produksjonen stige. Oppstår det en militær konflikt, vil dette også trekke opp de offentlige utgiftene. I en økonomi der arbeidsmarkedet er ganske stramt, kan kombinasjonen av økte råoljepriser og større offentlige utgifter virke inflasjonsdrivende. Fed har i motsetning til ESB handlerom begge veier i rentepolitikken.
For Norge som en liten åpen oljeeksportør er bildet også sammensatt. Dyrere olje øker isolert sett lønnsomheten på norsk sokkel og veksttakten til oljefondet – med konsekvenser for langsiktig innfasing av oljeinntekter. Mye avhenger likevel av kronekursen. Selv om råoljeprisene i dollar har holdt seg ganske lave i forhold til nivået før kollapsen i 2014, har prisnivået i kroner hentet inn nesten hele fallet som følge av de siste års svekkelse av den norske valutaen. Etter å ha styrket seg den siste måneden, har kronekursen foreløpig reagert lite på den økte uroen. Høyere råoljepriser øker isolert sett norsk eksport og gir økt kroneetterspørsel, mens større geopolitisk usikkerhet kan få aktørene til å nøle med å gå inn i et lite likvid kronemarked.
Så gjenstår det å se om oljeprisen fortsetter å stige, eller om uroen blåser bort denne gangen også.