Svakere vekst i Kina, den amerikanske skiferoljerevolusjonen og en endret strategi fra OPEC er de viktigste årsakene til at oljeprisene har falt over 70 prosent.
I det forrige innlegget her på bloggen var teamet hvordan de høye oljeprisene bidro til å presse opp kostnadsnivået i norsk oljesektor. Dette innlegget skal dreie seg om oljeprisen, og hva som ligger bak den kraftige prisnedgangen, som har gitt dagens krise i oljenæringen.
De høye realprisene på råolje frem til sommeren 2014 kan forklares med en kraftig økende oljeetterspørsel, særlig fra Kina, og begrensinger på tilbudssiden som følge av konflikter i oljeproduserende land som Irak og Libya. De langvarige høye oljeprisene gjorde det imidlertid lønnsomt å utvide boringen etter olje i Nord-Dakotas skiferformasjoner og Albertas oljesand. Dermed oppleve Nord-Amerika sin skiferoljerevolusjon, som doblet oljeproduksjonen i USA og gjorde landet til verdens største oljeprodusent. Samtidig som oljen strømmet ut i markedet, begynte etterspørselen å dempes, som følge av eurokrisen og klart lavere vekst Kina. For å klarere markedet startet oljeprisene å falle, og den trenden har vedvart.
Figuren nedenfor fra Det internasjonale energibyrået (IEA) illustrerer det skiftet som har funnet sted i oljemarkedet. Man har gått fra et etterspørselsoverskudd som presset prisene opp, til et tilbudsoverskudd som presser prisene ned. De blå søylene viser hvordan oljelagrene øker.
Kilde: IEA (Oil Market Report, 11.des.15, side 3.)
Historisk har OPEC (organisasjonen for oljeeksporterende land- Norge er ikke med) hatt en tendens til å komme på banen når store rystelser har preget oljemarkedet. OPEC, med Saudi-Arabia i spissen, har typisk fylt rollen som markedsstabilisator – der de har tilpasset oljeproduksjonen for å påvirke oljeprisene. I den senere tid har flere hevdet at OPEC nå mister innflytelse, men trolig er det slik at fallet i oljeprisene er påvirket av en ønsket priskrig mot ukonvensjonell olje.
Mens amerikanske oljeselskaper baserer sin tilpasning på rene lønnsomhetsbetraktninger, er tilbudet av olje fra OPEC i større grad basert på politiske og langsiktige nasjonalstrategiske hensyn. Når oljeetterspørselen økte sterkt, så OPEC seg mest tjent med høye priser og moderat volum. Når etterspørselen og oljeprisene snudde, måtte imidlertid OPEC endre strategi – de begynte å forsvare sine markedsandeler for å sikre langsiktige oljeinntekter. Særlig medlemslandene i Golfen har store oljereserver som kan utvinnes til lave marginalkostnader. Dermed håper OPEC å bidra til et (midlertidig) tilbudsoverskudd, slik at prisene presses så lavt at den mer kostbare ukonvensjonelle oljeproduksjonen innskrenkes. Amerikanske oljeprodusenter har imidlertid vist større evne til å effektivisere enn forventet, selv om deres produksjon nå dempes noe.
Resultatet har man sett i form av en oljepriskollaps. Dette har åpenbare negative konsekvenser for norsk økonomi, men spørsmålet er om ikke de store prisbevegelsene også kan få uvante negative følger for verdensøkonomien. Det ligger vel i kortene at dette er tema for et fremtidig innlegg.