Få priser i Norge får mer oppmerksomhet enn strømprisene. Disse har økt kraftig fra 2020, da strømprisene var historisk lave, og fått stor oppmerksomhet i pressen og den politiske debatten. Blant partiene som forhandler om å danne regjering, har det kommet forslag om tiltak for å håndtere en situasjon med høye strømpriser til vinteren. Innlegget ser nærmere på utviklingen i kraftmarkedet og hvilke effekter slike virkemidler vil kunne ha på strømprisen.
Kraftprisene fastsettes time for time på den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Disse er bestemt av tilbud og etterspørsel i Norden, samt til en viss grad Tyskland, Polen, Nederland og Baltikum gjennom overføringslinjer. Ved fravær av flaskehalser vil kraften flyte fritt mellom områdene. Typisk er det begrensninger i overføringskapasiteten. Fordi elektrisk kraft må brukes når den produseres, må markedet klareres slik at det blir likevekt i alle områder samtidig. Begrensninger i overføringskapasiteten fører derfor til lokale prisforskjeller. Dette gjelder også innenlands i Norge, som er delt opp i flere prisområder.
Forbrukerne kan selv velge hvilken strømleverandør de vil kjøpe strømmen av, samt ulike strømavtaler der hovedforskjellen er hvordan man fordeler risiko for prisendringer mellom kjøper og selger. Rundt 75 prosent av husholdningene har i dag kontrakter tilknyttet elspotprisen.
Strømprisen til husholdningene består av tre elementer:
- Kraftprisen, som er det strømleverandørene tar for elektrisiteten.
- Nettleie, som er det nettselskapene tar for overføring gjennom ledningsnettet.
- Offentlige avgifter, som moms og elavgift.
Utviklingen i kraftprisene
Figur 1 viser utviklingen i dagsprisen på kraft i Norge, regnet som (uvektet) gjennomsnittlig spotpris på Nord Pool for Oslo, Kristiansand, Bergen, Molde, Trondheim og Tromsø fra 2013 og frem til i dag. Som grafen illustrerer har prisene steget kraftig i det siste, etter at spotprisene lå på historisk lave nivåer gjennom hele fjoråret. Dette må sees i sammenheng med økt pris på fossile brensler og CO2-utslipp i Europa, samt tørt vær som har gitt lave fyllingsgrader i de norske vannmagasinene. Fyllingsgraden i norske vannmagasin var i forrige uke på 64,9 prosent, mot en medianverdi for samme periode på 81,9 prosent for årene 2001 til 2020.
Kroner/Mwh. 2013-2021. Kilde: nordpoolspot.com og egne beregninger.
Flere kraftanalytikere tror at prisene kan stige videre når etterspørselen øker i takt med synkende temperaturer, selv om det er usikkerhet knyttet til bl.a. fremtidige værforhold og snøsmeltingen i fjellet til våren.
Politikk og samfunnsøkonomi
I forkant av Stortingsvalget var flere av de partiene som nå forhandler om regjeringsmakten ute og lovet tiltak for å få ned strømutgiftene. Et slikt forslag kom fra Senterpartiet som krevde kutt i elavgiften. Det kan derfor være nyttig å drøfte dette tiltaket innenfor rammene av økonomisk teori, samt spørre om det er andre virkemidler som kan være mer effektive.
Lavere elavgift
En viktig innsikt fra fagfeltet mikroøkonomi er at hvem som bærer skattebyrden fra en avgift avhenger av helningen på kurvene for tilbud og etterspørsel for den aktuelle varen. Er tilbudet prisuelastisk, dvs. at produksjonen er gitt uavhengig av prisnivået, vil skattebyrden bæres av produsentene. Dette kan være et rimelig utgangspunkt for å analysere en situasjon med kraftproduksjon bestemt av værforholdene og begrenset overføringskapasitet i kablene. Nå vil Norge importere kraft når denne er billigere ute og motsatt, men poenget er at kurven vil være ganske bratt.
Mekanismen kan illustreres innenfor rammene av en enkel modell for tilbud og etterspørsel (se figur 2), med pris langs y-aksen og kvantum langs x-aksen. Her vil tilbudet være det samme før og etter avgiftsendringer. Et avgiftskutt gir et positivt skift i etterspørselen etter kraft, slik at produsentprisen, p, går opp. Forbrukerne betaler imidlertid en lavere elavgift, t, slik at likevektsprisen (etter skatt), P = p+t, ikke endres. Dermed vil et kutt i elavgiften primært øke overskuddet til kraftprodusentene.
Hva med mindre kraftsubsidier?
Et mulig tiltak som får lite oppmerksomhet i debatten er å redusere subsidieringen av kraftkrevende industri. Dette kan åpenbart ikke gjøres over natten, men kan være et virkemiddel for å dempe presset på strømprisene over tid. Norsk kraftkrevende industri mottar omfattende næringsstøtte, i form av lave kraftpriser. Når deler av industrien ikke må betale markedspris, brukes det mer kraftressurser enn nødvendig for å oppnå et gitt produksjonsresultat. Høyere etterspørsel presser samtidig opp de markedsbaserte kraftprisene. Slike støtteordninger er bra for dem som favoriseres, men påfører samfunnet som helhet et velferdstap.
Konklusjon
Strømprisene har steget mye i det siste. Skal man dempe oppgangen i strømprisene må man øke tilbudet av kraft og/ eller redusere etterspørselen. Det oppnår man ikke ved å dytte kjøpekraft inn i markedet i form av avgiftskutt eller ulike støtteordninger.