Det norske aksjemarkedet regnes som relativt oljeavhengig, men de siste årene har sammenhengen mellom råoljeprisen og kursutviklingen på Oslo Børs blitt mindre entydig. Hva kan ligge bak denne utviklingen?
Finanspressen fokuserer mye på hvordan bevegelser i råoljeprisen påvirker utviklingen i hovedindeksen på Oslo Børs. Eksempelvis kunne man på tirsdag lese på hegnar.no at børsen var ventet å stige, som følge av utfallet av OPEC- møte i St. Petersburg, der det ble signalisert begrensninger i oljeproduksjonen.
Det har gått tre år siden det kraftige fallet i verdensmarkedsprisene på råolje – som ble utløst av bekymringer for kinesisk økonomi og den nordamerikanske skiferoljerevolusjonen. I denne perioden har det norske aksjemarkedet fulgt de internasjonale børsene oppover. Målt i nominelle og inflasjonskorrigerte terminer ligger hovedindeksen på Oslo Børs rundt «All Time High». Oljeprisen, som i dollar handles for rundt 50 dollar fatet, er mer enn halvert i forhold til perioden 2010-2014, da denne varierte rundt 110 dollar.
Figur 1 viser månedlige observasjoner for det norske aksjemarkedet og oljeprisen (Brent, målt i norske kroner) fra 1990 og frem til juni i år. Begge indeksene er deflatert med konsumprisindeksen. Som grafen illustrerer har forholdet mellom aksjeindeksen og oljeprisen blitt mindre entydig de siste årene.
Korrelasjonskoeffisienten mellom disse to variablene (der +1 betyr perfekt positiv samvariasjon), var hele +0,9 i perioden januar 1990-juli 2014, men sank til +0,4 for perioden august 2014- juni 2017. Det er særlig aksjemarkedets motstandsdyktighet under oljepriskollapsen i 2014 som skiller seg fra det historiske mønstret. Hvis man betrakter perioden januar 2015-juni 2017 er korrelasjonen +0,7.
Korrelasjon er imidlertid ikke bevis på årsakssammenheng. I fremstillingen ovenfor er oljeprisen målt i norske kroner, siden dette er den relevante størrelsen for norsk økonomi. I perioder kan både oljepris, dollarkurs og aksjemarkedet påvirkes av bakenforliggende internasjonale forhold, som renteendringer, finansuro osv. Oljeprisen og aksjekursenes svalestup under finanskrisen i 2008 er et åpenbart eksempel. For å måle slik «spuriøs korrelasjon» må mer avanserte økonometriske metoder benyttes. Uansett virker det rimelig å konkludere med at Oslo Børs fremstår som mindre oljeprisfølsom enn tidligere.
Det kan være flere årsaker til denne utviklingen.
For det første utgjør oljeserviceaksjer en mindre andel av hovedindeksen på Oslo Børs enn tidligere, samtidig som Statoils inntjening har blitt mindre følsom for oljeprisfluktrasjoner. De siste årene har oljeselskapene blitt tvunget til store kostnadskutt, nedbemanninger og effektiviseringer.
For det andre går norsk økonomi gjennom en omstilling. En svak kronekurekurs og lave lønnstillegg har bedret rammevilkårene for tradisjonelt konkurranseutsatt næringsliv. Sammen med lave realrenter og høy oljepengebruk over statsbudsjettet har dette understøttet samlet etterspørsel, produksjon og sysselsetting. Flere år med kraftig boligprisvekst har fått boliginvesteringene til å fylle det meste av hullet fra oljeinvesteringene.
Endelig kan Oslo Børs ha blitt løftet at det globale rentefallet og internasjonal børsoppgang. Norge er fortsatt en oljeøkonomi, men også en liten åpen økonomi. Lavere oljepriser kan ha en positiv effekt på verdensøkonomien og dermed internasjonale aksjemarkeder, siden husholdningene får økt kjøpekraft og selskapene reduserte kostnader. Hvis aksjekursene stiger mye internasjonalt, danner det seg et bilde av aksjer som en lønnsom investering, hvilket påvirker etterspørselen blant investorene også her hjemme.
Man skal være forsiktig med å trekke klare konklusjoner om forholdet mellom råoljeprisen og det norske aksjemarkedet i tiden fremover. Begge markedene drives tidvis av psykologiske faktorer, samtidig som de økonomiske sammenhengene er i endring. Hvis aksjemarkedets «frikobling» fra oljeprisen de siste årene vitner om at norsk økonomi har blitt mindre oljeavhengig, er dette positivt. Samtidig kan børsoppgangen gjenspeile overdreven optimisme og overprising. Trolig er begge forhold i spill.