Handels- og industribedrifter har historisk bundet mye kapital i varelager. De siste tiårene har utbredt bruk av JIT (Just-in-time)-prinsippet bidratt til at disse har falt. Med de globale råvare- og verdikjedeforstyrrelsene i kjølvannet av pandemien, er spørsmålet om man må revurdere avveiningen mellom effektivitet og stabilitet i material- og produksjonsstyringen.
Norges Banks forventningsundersøkelse viser at inflasjonsforventningene i Norge kan være på vei opp. Hvor stor vekt skal man legge på slike undersøkelser og hvilken betydning har det at forventningene til fremtidig inflasjon stiger?
Mens børsene har rast de siste ukene, har Bitcoin og andre kryptovalutaer nærmest kollapset. Innlegget drøfter den senere tids kursfall, stablecoins og erfaringene med Bitcoin som tvunget betalingsmiddel i El Salvador.
Denne uken fikk man et unormalt stort fall i aksjemarkedet. Innlegget drøfter hva som ligger bak den senere tids børsutvikling.
Inflasjonen i mange land har kommet opp til de høyeste nivåene på flere tiår. Nylig oppjusterte IMF sine anslag for inflasjonen internasjonalt, som ventes å forbli høy i en lengere periode enn tidligere anslått. Dette øker risikoen for at inflasjonsforventningene skal løsne fra inflasjonsmålet og fremtvinge kraftigere innstrammingsrespons i pengepolitikken.
I den offentlige debatten har det blitt hevdet at skatteøkninger er et bedre alternativ enn renteoppgang for å hindre inflasjonspress. Dette innlegget argumenterer for at det er motsatt. I den grad finanspolitikken skal dempe presset på renten, vil det være mer effektivt å kutte offentlige utgifter.
Det har fått mye oppmerksomhet at Elon Musk ønsker å kjøpe Twitter og ta selskapet av børs. Innlegget drøfter det såkalte gratispassasjerproblemet ved oppkjøp av selskaper.
Prøv deg på Økonomiske Blikks årlige påskenøtter.
Det er for tiden et stramt arbeidsmarked i Norge, samtidig som inflasjonen og renten er på vei opp. Regjeringen har lagt frem forslag til krisetiltak som øker de offentlige utgiftene. Innlegget drøfter samspillet mellom penge- og finanspolitikken, og effektene av ulike politikkombinasjoner.
Norges Bank har hevet styringsrenten til 0,75 prosent. Samtidig er rentebanen oppjustert betydelig. Sentralbankens analyser tilsier at styringsrenten må øke mer enn det som nå ligger i rentebanen. Innlegget argumenterer for at usikkerhet rundt effekten av høyere renteforventninger gjør at Norges Bank velger å suksessivt løfte renteprognosen.