2021 ble preget av mye raskere gjenhenting i samlet etterspørsel, produksjon og sysselsetting enn de fleste hadde sett for seg. Aksjemarkedene satte nye rekorder og boligprisene steg. Men inflasjonsspøkelset våknet også til livet. Dette innlegget drøfter utsiktene for det nye året.
God Jul til alle lesere av bloggen! Prøv deg på Økonomiske Blikks årlige julequiz med spørsmål om samfunnsøkonomi og finans.
Norges Bank gjennomførte torsdag den lenge varslete økningen av styringsrenten fra 0,25 til 0,5 prosent. Selv om økt smittespredning og tiltak ventes å dempe aktiviteten noe på kort sikt, ligget det an til at norsk økonomi vil preges av høy kapasitetsutnyttelse og stigende inflasjon i årene fremover. Sentralbanken mener at hensynet til å stabilisere inflasjonen rundt 2 prosent tilsier at styringsrenten må økes mot et mer normalt nivå.
I det siste har strømprisene steget ytterligere og det er igangsatt eller varslet nye virkemidler fra regjeringen. I tillegg har flere politiske partier og interesseorganisasjoner kommet på banen med forslag til tiltak for å håndtere situasjonen. Innlegget analyserer noen av disse.
Et spørsmål som får en del oppmerksomhet i den offentlige debatten er om Jens Stoltenberg, tidligere statsminister og nå generalsekretær i NATO, burde bli sentralbanksjef når Øystein Olsen går av med pensjon i mars neste år. Frem til Stoltenbergs mulige kandidatur ble offentlig kjent, var det av mange antatt at visesentralbanksjef Ida Wolden Bache var den naturlige arvtageren.
Den siste tiden har det vært et økende søkelys på risikoen for stigende inflasjon i verdensøkonomien. Hva vil konsekvensene være av en økning i inflasjonen?
I nasjonalbudsjettet for 2022 foreslår finansdepartementet at det bør gjennomføres en risikojustering av handlingsregelen for bruk av oljeinntekter. Denne kan bestå i å ta utgangspunkt i et lavere anslag for verdien av oljefondet når man beregner handlingsrommet i finanspolitikken, i tilfelle fondet skulle falle kraftig i verdi. Er dette egentlig en hensiktsmessig strategi?
Utviklingen i boligmarkedet i Norge etter årtusenskiftet har vært enestående i historisk sammenheng. Frem til da hadde prisene på boliger vært ganske stabile over tid. Kun mot slutten av jappetiden skulle de inflasjonsjusterte boligprisene presses over nivået fra før Kristianiakrakket i 1899. Med et rentenivå som nå stiger fra sitt langsiktige bunnpunkt, er spørsmålet om realboligprisene også denne gangen er på vei ned.
Ettervirkningene av koronapandemien har skapt flaskehalser i globale verdikjeder, samt økte råvarepriser og transportkostnader, hvilket har presset opp inflasjonen i mange land. Innlegget presenterer en enkel makromodell for å analysere inflasjonsforløpet fremover og konsekvensene for pengepolitikken.
Korrelasjon mellom to variable er ikke bevis på årsakssammenheng. Innlegget forklarer hvordan årets nobelprisvinnere i økonomi har gitt ny innsikt om arbeidsmarkedet og andre viktige samfunnsspørsmål gjennom bruk av naturlige eksperimenter.