Statistisk sentralbyrå beskriver situasjonen i norsk utenrikshandel som historisk sett helt eksepsjonell. I september hadde Norge et rekordstort overskudd på handelsbalansen med varer. Utviklingen kan ha bidratt til å styrke kronekursen.
Politikerne i det amerikanske senatet inngikk denne uken en avtale om å midlertidig heve gjeldtaket fram til begynnelsen av desember. Kan man i fremtiden risikere at USA misligholder sin statsgjeld og hva ville da bli konsekvensene?
Som forventet hevet Norges Bank denne uken styringsrenten til 0,25 prosent. Samtidig la sentralbanken frem årets tredje pengepolitiske rapport. Det har vært en markert oppgang i norsk økonomi. Rentebanen indikerer en mindre ekspansiv pengepolitikk fremover. Innlegget drøfter renteutsiktene.
Få priser i Norge får mer oppmerksomhet enn strømprisene. Disse har økt kraftig fra 2020, da strømprisene var historisk lave, og fått stor oppmerksomhet i pressen og den politiske debatten. Blant partiene som forhandler om å danne regjering, har det kommet forslag om tiltak for å håndtere en situasjon med høye strømpriser til vinteren. Innlegget ser nærmere på utviklingen i kraftmarkedet og hvilke effekter slike virkemidler vil kunne ha på strømprisen.
Samme dag som Eiendom Norge slapp boligpristallene for august, annonserte finansdepartementet at Norges Bank skal overta beslutningsansvaret for kravet til motsyklisk kapitalbuffer for bankene. Parallelt publiserte sentralbanken et arbeidsnotat som viser at rentepolitikken har liten mulighet til å påvirke gjeldsgraden blant de husholdningene som utgjør den største trusselen for den finansielle stabiliteten.
Usikkerhet og volatilitet er sentrale begreper i finans. Disse er nært relaterte, men forskjellige konsepter. Økonomifaget har dessuten endret syn på sammenhengen over tid.
Klimaendringene får stor oppmerksomhet i valgkampen. Et kontroversielt tema er om man av miljøhensyn bør sette en sluttdato for norsk oljeutvinning. Selv om dette kunne stimulere annen konkurranseutsatt virksomhet, er miljøeffektene uklare.
Når SSB publiserer konsumprisindeksen, får årsveksten i totalindeksen mye oppmerksomhet. I juli var denne 3 prosent. Samtidig rettes søkelyset mot KPI justert for avgifter og energivarer (KPI-JAE), som ses opp mot Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent. Den såkalte kjerneinflasjonen var kun 1,1 prosent i juli. Å forstå inflasjonsbildet, og dets betydning for pengepolitikken, krever en mer nyansert analyse.
Både markedsaktører og sentralbanker er opptatt av langsiktige inflasjonsforventninger. Disse kan måles gjennom spørreundersøkelser eller markedsdata. I Norge finnes det ikke et marked for inflasjonsforventninger. Innlegget drøfter hvordan disse likevel kan utledes fra rentene på statsobligasjoner i Norge og utlandet.
I den politiske debatten er det søkelys på inntektsforskjeller og større ulikheter i samfunnet. Dette innlegget ser nærmere på inntektsforskjellene i Norge og avveiningen mellom inntektsutjevning og økonomisk vekst.