Sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og den totale vekten på varer og tjenester i bruttonasjonalproduktet (BNP), ble trolig brutt på slutten av 1970-tallet. De siste tiårene har bidraget til økonomisk aktivitet i økende grad reflektert den eksplosive veksten i vår evne til å samle og behandle informasjon. Dermed har ideer til en viss grad fortrengt fysiske volum.
Kombinasjonen av store finanspolitiske stimulanser og en høy sparerate blant husholdningene i USA, har skapt en debatt om verdens største økonomi kan oppleve en «overoppheting» når koronapandemien slipper taket. Samtidig har Federal Reserve gått over til gjennomsnittlig inflasjonsstyring. Innlegget drøfter en enkel renteregel som kan illustrere den nye pengepolitikken.
Økonomisk integrasjon har gjort det enklere å unngå beskatning i et land ved å flytte mobile skattegrunnlag til et annet. Nylig lanserte USAs finansminister et forslag om en minimumsskatt for selskaper på 21 prosent i alle industriland. Innlegget ser nærmere på argumentene for en slik løsning.
Klimaendringer og omstilling til et lavutslippssamfunn har betydning for de langsiktige vekstutsiktene i verdensøkonomien og nivået på realrentene. Innlegget ser nærmere på disse sammenhengene.
Prøv å knekke Økonomiske Blikks påskenøtter, med spørsmål om samfunnsøkonomi og finans.
I mars har det vært registrert over 211.000 helt eller delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos NAV. Innlegget drøfter noen viktige sammenhenger i arbeidsmarkedet, ofte fremstilt ved phillipskurven og beveridgekurven. Hvor mye av økningen i arbeidsledigheten skyldes lavere aktivitetsnivå og hva kan tilskrives økt friksjons- eller strukturledighet?
Det internasjonale oljemarkedet ble kraftig preget av koronapandemien for rundt et år tilbake, med et regelrett sammenbrudd i petroleumsetterspørselen. Så langt i 2021 har råoljeprisen steget til nesten 70 dollar fatet. Et fall i oljetilbudet og forventninger om et økonomisk oppsving har drevet utviklingen. Hva er utsiktene fremover?
Boligprisveksten i Norge har vært sterk de siste månedene. I februar var boligprisene på landsbasis 9,7 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Det nye oppsvinget i boligprisene følger et internasjonalt mønster, og kan i stor grad forklares av forhold knyttet til koronapandemien. Dette innlegget drøfter utsiktene for boligmarkedet når pandemien begynner å slippe taket.
De siste dagene har man sett en kraftig renteoppgang i obligasjonsmarkedene. Både de norske og amerikanske rentene på statsobligasjoner med 10 års løpetid har skutt i været. Hvordan skal man tolke denne utviklingen? Dette innlegget drøfter hva som ligger bak renteoppgangen og hva som kan skje fremover.
Hvert fjerde år legger den sittende regjeringen frem perspektivmeldingen, som trekker de virkelig lange linjene for norsk økonomi. Dette innlegget diskuterer framskrivningene for norske statsfinanser og den store usikkerheten som er knyttet til disse. Blant forholdene som har stor betydning er den uberegnelige produktivitetsveksten. Så hva vet vi om innstramningsbehovet i finanspolitikken?