Norges Bank har lagt frem årets siste Pengepolitiske Rapport og holdt styringsrenten uendret på null prosent. Til tross for en ny smittebølge og tiltak som bremser aktiviteten i Norge og internasjonalt, ventes den økonomiske veksten å tilta markert neste år. Prognosene innebærer en raskere renteoppgang enn anslått i september. Innlegget drøfter de nye utsiktene for norsk økonomi og styringsrenten.
Tidsskriftet The Economist introduserte i fjor begrepet Slowbalisation. Det er vanskelig å finne en god norsk oversettelse, men innebærer at dampen har gått ut av globaliseringsbølgen. Hva kan være årsakene til at internasjonal handel har utviklet seg svakt de siste årene og hvilke konsekvenser har dette for den økonomiske utviklingen?
Boligprisveksten i Norge har vært sterkere i 2020 enn de fleste så for seg ved årsskifte, og spesielt ved starten av koronapandemien. De siste tallene fra Eiendom Norge viser at boligprisene i november var 7,8 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Det er flere årsaker til at boligprisveksten har skutt fart, og til at utviklingen må forventes å være forbigående.
Kursen på den digitale valutaen Bitcoin raste mot slutten av uken, etter først å ha snust på «all-time-high»-noteringene fra desember 2017. Selv om kommentatorer påpeker at Bitcoin var overkjøpt og moden for en korreksjon, er det få som fremhever det åpenbare: kryptovalutaen er et rent spekulasjonsobjekt.
Til tross for rekordhøy vekst i tredje kvartal, var aktiviteten i norsk økonomi fortsatt klart lavere enn før koronapandemien rammet. BNP-veksten var også avtagende før deler av samfunnet igjen måtte stenges ned som følge av en ny smittebølge. Likevel virker de økonomiske utsiktene å ha blitt lysere. Dette innlegget drøfter den senere tids utvikling i norsk økonomi.
De siste årene har det vært økende søkelys på begrepene «fete haler» og «sorte svaner», altså fenomener og hendelser som har veldig lav sannsynlighet, men enorme konsekvenser dersom de først inntreffer. Faktisk opplever man mer ekstreme prisbevegelser i både aksje-, råvare- og valutamarkedene enn det normalfordelingen i de teoretiske modellene tilsier. Her spiller halerisiko en rolle.
Likviditetsfellen går tilbake til Keynes på 1930-tallet og er en situasjon der korte nominelle renter har falt nær gulvet. Per i dag er dette tilfelle for store deler av verdensøkonomien. Nominelle nullrenter snur opp ned på mange viktige økonomiske sammenhenger og krever en politikkrespons som kan virke ulogisk under normale omstendigheter.
Den siste uken har hovedindeksen på Oslo Børs falt med rundt 4,3 prosent. Det har også vært klar nedgang i de internasjonale aksjeindeksene. I USA viser undersøkelser at investorene er bekymret for et betydelig kursfall, mens markedene er mindre overpriset i Europa. Selv om børsene kan stige videre, virker usikkerheten å ha blitt større.
Det forestående valget i USA kan få stor betydning for utviklingen i verdensøkonomien. Dette innlegget drøfter utviklingen i amerikansk økonomi og konsekvenser av Trumps politikk i de fire årene som har gått siden det overraskende valgresultatet. Hvordan vil en seier til Biden påvirke de økonomiske utsiktene?
Formuesskatten har lenge vært et politisk stridsspørsmål. En fersk rapport fra Frischsenteret konkluderer med at økt formuesskatt gir flere i jobb, hvilket har skapt heftig debatt blant politikere og økonomer. Dette innlegget ser nærmere på hva økonomisk teori forteller om effektene av formuesskatt på produksjon, vekst og sysselsetting.