Statsbudsjettet for 2021 skiller seg fra tidligere år ved at det legges frem i en tid der verden fortsatt preges av en pandemi og norsk økonomi har gjennomgått det største tilbakeslaget i fredstid. Dette innlegget kommenterer budsjettforslaget, med særlig søkelys på bruken av oljeinntekter og de makroøkonomiske konsekvensene.
Hvordan man forstår begrepet full sysselsetting kan ha stor betydning for utformingen av penge- og finanspolitikk. I forbindelse med omleggingen til gjennomsnittlig inflasjonsmålstyring i USA, endret Federal Reserve beskrivelsen av hvordan man betrakter press på arbeidsmarkedet. Innlegget ser nærmere på problemstillingen i lys av to alternative makroøkonomiske rammeverk.
Denne uken publiserte Norges Bank årets tredje pengepolitiske rapport, samtidig som styringsrenten ble holdt uforandret på null prosent. Norsk økonomi er fortsatt inne i en dyp lavkonjunktur og sentralbanken venter lave renter en god stund fremover. Innlegget ser nærmere på rapporten og drøfter de oppdaterte utsiktene for norsk økonomi og styringsrenten.
De siste månedene har Norge hatt underskudd i utenrikshandelen med varer. Enkelte har uttrykt bekymring og krever tiltak for å fremme norsk eksport. Dette innlegget ser på utviklingen i handelsbalansen og drøfter mulige konsekvenser og tiltak i den økonomiske politikken.
Utbredelsen av kort og digitale betalingsplattformer har bidratt til at det brukes stadig mindre kontanter i det daglige. I en situasjon der folk frykter smitteoverføring via sedler og mynt skulle man derfor tro at covid-19 bidro til å eskalere fremdriften mot et kontantløst samfunn. Isteden viser statistikk fra Norge og utlandet at kontantmengden har steget i kjølvannet av pandemien.
Denne uken meldte statistisk sentralbyrå (SSB) at offentlig forvaltning i Norge gikk med underskudd i andre kvartal 2020, for første gang på et kvart århundre. Det offentlige underskuddet motvirker en kraftig økning i privat sparing. Utviklingen gjenspeiler en ønsket politikk som har hindret kollaps i norsk økonomi i kjølvannet av koronapandemien.
Denne uken annonserte Federal Reserve en omlegging av amerikansk pengepolitikk. Fed går fra et årlig inflasjonsmål for pengepolitikken på 2 prosent til et mål om en gjennomsnittlig inflasjon på 2 prosent over tid. Omleggingen er et skritt i retning av prisnivåmålstyring. Men hva er de praktiske konsekvensene?
Oljefondet er i dag langt større og driver mer omfattende virksomhet enn man så for seg når forvaltningen ble delegert til Norges Bank. Prosessen rundt ansettelsen av ny sjef for fondet har skapt politisk uro som kan bidra til å svekke oppfatningen av Norges Banks uavhengighet. Er det på tide at oljefondet blir en separat institusjon?
Boligprisene i Norge har økt overraskende mye de siste månedene. Korrigert for sesongvariasjoner og inflasjon, har disse likevel vært stabile gjennom koronapandemien. Dette innlegget drøfter utviklingen i boligmarkedet og utsiktene fremover.
Etter at myndighetene varslet at det kan komme anbefaling om bruk av munnbind i kollektivtrafikken, har mange reagert på at prisene har steget kraftig. Noen krever offentlige reguleringer som et pristak eller munnbind på «blå resept». Dette innlegget argumenterer for at pristak alene er en dårlig løsning, men at myndighetene bør subsidiere smittevernsutstyr.