Statistikkmyndighetene i mange land rapporterer om historiske fall i bruttonasjonalproduktet (BNP) i andre kvartal 2020. Denne uken kom det data som viste den største produksjonsnedgangen i USA siden man begynte å måle i 1947. Dette innlegget drøfter hvorfor måling av vekst og nivå for BNP kan gi misvisende inntrykk av den økonomiske og velferdsmessige utviklingen under en pandemi.
Lederne i den Europeiske Unionen (EU) ble tirsdag i forrige uke enige om en krisepakke på 750 milliarder euro for å hjelpe medlemslandene som er hardest rammet av koronapandemien. Det pandemiutløste tilbakeslaget har intensivert de kroniske problemene som skyldes at medlemslandene i eurosonen ikke oppfyller kriteriene for å dele valuta. Kan krisepakken gi nytt håp for Europa?
Norsk og internasjonal økonomi er inne i en lavkonjunktur. På lang sikt er det likevel trendveksten i reelt BNP som er det avgjørende for utviklingen i inntekter og konsummuligheter. De siste 15 årene har produktivitetsveksten vært lav. Dette innlegget drøfter mulige årsaker og konsekvenser.
Pengemengdeveksten i en rekke land har økt kraftig de siste månedene. Historisk har det vært en nær sammenheng mellom vekst i pengemengde og inflasjon. De seneste tiårene har likevel utviklingen i monetære aggregater fått stadig mindre oppmerksomhet. Dette innlegget ser nærmere på årsakene til dette og hva den historisk høye pengemengdeveksten kan bety for inflasjonen fremover.
Fellesferien er over oss og mange skal i år feriere i Norge. Dermed vil flere måtte tilpasse feriebudsjettet til det høye norske kostnadsnivået. Men hvor dyrt er Norge egentlig i forhold til resten av Europa og hva kan forklare forskjellene over landegrensene? Hvordan henger det høye kostnadsnivået sammen med den svake kronekursen?
Prøv deg på Økonomiske Blikk sin sommerquiz!
I finanspressen og blant kommentatorer drøftes mulige konjunkturforløp med henvisning til bokstavene V, U, J, W eller L. Dette innlegget ser nærmere på disse scenarioene og forskjellen på kortsiktige konjunktursvingninger og endringer i det underliggende produksjonspotensialet i økonomien.
Denne uken la Norges Bank frem ny Pengepolitisk Rapport og holdt styringsrenten uendret på 0 prosent. Norsk økonomi er inne i en dyp lavkonjunktur. Ringvirkningene av smitteverntiltak, oljeprisfall og tilbakeslaget internasjonalt påvirker store deler av økonomien. Siden mai har likevel aktiviteten økt og arbeidsledigheten kommet ned fra et historisk toppnivå. Dette innlegget ser nærmere på den nye rapporten og drøfter de oppdaterte utsiktene for norsk økonomi og styringsrenten.
Det har vært store svingninger i aksjemarkedet de siste månedene. Lave rentenivåer gjør at mange investorer ser få alternativer til aksjeinvesteringer. Samtidig gjør høye børsindekser og stor usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen at det er risikofylt å gå inn i markedet. Hva sier dette om valget mellom aktive og passive fondsinvesteringer?
Er inflasjonen i Norge høy eller lav? Selv under normale omstendigheter er det vanskelig å måle den generelle prisveksten helt presist. Koronapandemien har økt disse måleproblemene. Dette skjer både ved at prisene på tjenester blir utilgjengelige, men også ved at pandemien har utløst brå og store omveltninger i forbruksmønsteret.