Den amerikanske sentralbanken har satt ned styringsrenten i tre trinn med til sammen 0,75 prosentpoeng siden i sommer. Det store spørsmålet er om amerikansk økonomi nærmer seg en resesjon, eller om disse forsiktighetskuttene er nok til å motvirke de negative effektene av handelskrig og global vekstbrems.
Dette innlegget ser nærmere på den pågående Brexit-prosessen og konsekvensene for britisk økonomi.
Få økonomiske indikatorer får større oppmerksomhet enn aksjemarkedet. Mens investorene følger børsutviklingen i et formues- og investeringsperspektiv, er makroøkonomer opptatt av aksjeindeksene som en informasjonskilde i konjunkturovervåkningen. Hva er sammenhengen mellom utviklingen på Oslo Børs og norske konjunktursykluser?
Regjeringen har lagt frem sitt forslag til Statsbudsjett for 2020. Dette innlegget kommenterer budsjettforslaget, med særlig søkelys på bruken av oljeinntekter, skattepolitikken og de makroøkonomiske konsekvensene.
Økonomisk statistikk er et kritisk verktøy for de fleste typer virksomheter, offentlige myndigheter, investorer og andre beslutningstakere. De siste årene har tilgangen på økonomiske data økt dramatisk – en utvikling som vil fortsette. Dette innlegget drøfter konsekvensene for evnen til å produsere makroøkonomiske analyser og prognoser.
Angrepet på oljeinstallasjoner i Saudi-Arabia har ført til et hopp i råoljeprisene. Risikopremien har økt og kan gi langtidseffekter i oljemarkedene, selv om produksjonen gradvis normaliseres. Skiferoljerevolusjonen i Nord- Amerika har gjort oljetilbudet mer elastisk og bidrar sammen med lave rentenivåer til at økte oljepriser trolig har mindre negative effekter på verdensøkonomien enn det man har sett historisk.
Ikke ofte har det vært større usikkerhet rundt et rentemøte i Norges Bank. Dette innlegget drøfter de ulike avveiningene sentralbanken står ovenfor og hvorfor signalene om fremtidig renteutvikling er like viktige som selve rentebeslutningen.
Boligprisveksten i Norge har tatt seg noe opp etter omslaget i 2017. Fremover tilsier motstridende krefter på tilbud- og etterspørselssiden i boligmarkedet at prisutviklingen blir beskjeden. Fortsatt ligger realprisene på et høyt nivå, hvilket utgjør en nedsiderisiko på lengere sikt.
Det foregår for tiden mye debatt rundt den norske klimapolitikken. Dette innlegget argumenterer for at Norge i større grad bør bidra til å finansiere klimatiltak i land der man får størst mulig utslippskutt per krone.
Amerikansk økonomi er inne i det lengste oppsvinget som er registrert. Samtidig har helningen på rentekurven blitt negativ etter et kraftig fall i langrentene så langt i år. En invertert rentekurve har historisk fungert som en ledene indikator for resesjoner. Selv om signalene fra obligasjonsmarkedet må tas alvorlig, er det forhold som skiller utviklingen fra den i forkant av tidligere tilbakeslag.