Kronekursen er en viktig faktor for nordmenns feriebudsjett. De fleste som husker noen år tilbake, vil nok ha en følelse av at kronekursen er undervurdert. Dette innlegget ser nærmere på The Economist sin oppdaterte Big Mac-indeks og hva denne kan fortelle oss om verdien på norske kroner.
Finansmarkedene venter et rentekutt på 0,25 prosentpoeng fra den amerikanske sentralbanken ved utgangen av måneden. Dette følger en lang periode med renteøkninger og skjer til tross for at økonomien i USA går ganske bra. Det er gode grunner til at Fed kan ønske å gjennomføre et «føre-var» kutt, fremfor å være «etter-snar» hvis økonomien overrasker på nedsiden.
Prøv deg på Økonomiske Blikk sin sommerquiz
Denne ukens G20-møte ble preget av den pågående handelskrigen. Samtidig har finanspressen spekulert i om denne vil utløse en valutakrig, etter at Donald Trump beskylte ESB-sjef Mario Draghi for å ville svekke euroen. I USA har det skapt debatt om en dollarsvekkelse kan undergrave dens rolle som global reservevaluta.
Facebook kunne denne uken fortelle at selskapet arbeider med en ny digital valuta kalt Libra som skal lanseres tidligst i 2020. Denne skal bygge på blokkjedeteknologi, eksponeres for over to milliarder brukere og være støttet av reserver i tradisjonelle valutaer og verdipapirer for å holde kursen stabil. Vil Facebook lykkes med å skape en ny verdensvaluta?
Kredittkort og forbrukslån kan være fleksible hjelpemidler, men fører også med seg mye økonomisk risiko. For mange blir refinansiering en løsning på problemet først etter at gjelden har bygget seg opp over tid.
Til uken skal en rekke sentralbanker ha rentemøter. Størst oppmerksomhet her hjemme vil vies Norges Bank, som er ventet å heve styringsrenten fra 1 til 1,25 prosent. Dette innlegget drøfter utsiktene for norsk og internasjonal økonomi og konsekvensene for renteutviklingen.
Hvorfor øker noen priser i økonomien kraftig over tid, til tross for teknologiske fremskritt og produktivitetsforbedringer? Utdanning og helsetjenester er eksempler på sektorer som rammes av stadig stigende kostnader, samtidig som husholdningsapparater, telekommunikasjon og andre varer blir billigere. Dette fenomenet, ofte kalt «Baumols kostnadssyke», forklarer mange utviklingstrekk i moderne samfunn, bl.a. knyttet til offentlige tjenestetilbud, skatter og næringsstruktur.
Mange nordmenn sitter med ett eller flere forbrukslån pluss kredittkort. Hvert av disse kan ha ulike vilkår og betingelser knyttet til både renter og nedbetalingstid, som gjør det vanskelig å holde kontroll på alt som skal betales tilbake.
I mai har aksjemarkedene og de lange rentene falt. Verden er inne i en krevende geopolitisk situasjon, samtidig som oppsvinget i verdensøkonomien har vart rekordlenge. Den politiske uroen smitter over på finansmarkedene og skaper usikkerhet rundt vekstutsiktene.