Nærmer vi oss rentetoppen?
Mange av verdens sentralbanker har økt styringsrentene kraftig i møte med den høyeste inflasjonen på fire tiår. Nå tror markedsaktørene at rentenivået kan være i ferd med å stabilisere seg.
Mange av verdens sentralbanker har økt styringsrentene kraftig i møte med den høyeste inflasjonen på fire tiår. Nå tror markedsaktørene at rentenivået kan være i ferd med å stabilisere seg.
Innlegget drøfter bakgrunnen for den svake kronen og spør om det finnes bedre alternativer enn å la kronen flyte fritt på valutamarkedet?
Prøv deg på Økonomiske Blikks sommerquiz!
I juni var det 300 år siden den skotske filosofen og samfunnsøkonomiens far, Adam Smith ble født. Hans ideer har hatt en varig innvirkning på økonomisk tenkning og har bidratt til å forme det samfunnet vi kjenner i dag.
Ved rentemøte i mai formidlet Norges Bank at dersom «kronen holder seg svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli nødvendig med en høyere rente enn vi tidligere har sett for oss». Disse betingelsene er nå oppfylt. Dette tilsier at rentebanen vil bli løftet i forhold til den som ble lagt frem ved forrige Pengepolitiske Rapport i mars.
At man bør bruke offentlige midler til å stimulere grønne investeringer og bidra til næringsomstilling er et argument som har blitt ganske vanlig å høre blant politikere. Innlegget argumenterer for at miljøpolitikken bør baseres på karbonprising fremfor aktiv næringspolitikk, og hvorfor det ikke bør opprettes et offentlig fond for grønne prosjekter.
Det har vært mye offentlig debatt om målene for pengepolitikken i det siste. Mens noen mener at hensynet til arbeidsledighet må likestilles med lav inflasjon, vil andre at pengepolitikken også skal ta miljøhensyn. Pengepolitikkens oppgaver må være basert på dens muligheter og begrensninger. Det er meningsløst å gi mål som sentralbanken ikke kan påvirke.
De siste årene har det vært et tilbakevendende drama: USA risikerer å ikke heve gjeldstaket innen fristen. Innlegget ser nærmere på utviklingen i amerikansk statsgjeld og hvorfor ordningen med et gjeldstak burde avvikles.
Innlegget ser nærmere på sammenhengen mellom skatter og kapitalstruktur i bedriftene. Kan økt skatt på egenkapital få bedriftene til å bygge opp mer gjeld?
Innlegget kommenterer regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.