Det har det siste døgnet vært avholdt rentemøter i USA og Japan. Mens Federal Reserve fortsetter å signalisere en meget forsiktig renteoppgang, forplikter Bank of Japan seg til økt inflasjon og muligens et snev av «helikopterpenger».
- I USA holder sentralbanken, Federal Reserve (Fed), styringsrenten uendret, men signaliserer at renten høyst sannsynlig vil bli satt opp med 0,25 prosentpoeng i desember.
- I Japan begynner sentralbanken å styre rentene på langsiktige statsobligasjoner, samtidig som Bank of Japan (BOJ) forplikter seg til å la inflasjonen overskyte målsetningen på 2 prosent, med sikte på å heve inflasjonsforventningene.
USA: Veldig sakte innstramming
Hvis USA hever styringsrenten i desember, noe den sender klare signaler om på dette møte, vil det ha gått 12 måneder siden den første renteøkningen i denne konjunkturoppgangen. Dagens rentebeslutning var ikke enstemmig: tre medlemmer i den pengepolitiske komiteen (FOMC) stemte for å heve renten allerede nå. Fed skriver i pressemeldingen at en renteøkning har blitt mer aktuelt, men at de ønsker å avvente ytterligere informasjon.
Når man studerer prognosene til Fed, gjengitt nedenfor i tabell 1, kan man observere noen interessante detaljer. Alle verdiene i kolonnen «Longer run» må tolks som Feds anslag på langsiktig likevekt. Trendveksten i BNP, den veksten som over tid antas å være forenlig med full sysselsetting/stabil inflasjon, er nå kuttet til under to prosent: 1,8 prosent. Dette gjenspeiler trolig forventninger til svak produktivitets- og befolkningsvekst. På kort bidrar dette faktisk til å trekke rentenivået opp, siden det skal lite vekst til for å redusere arbeidsledigheten. Den nøytrale realrenten, dvs. det nivået som gir full sysselsetting/stabil inflasjon over tid, trekkes imidlertid ned sammen med trendveksten, og anslås til bare 0,9 prosent (2,9% nominell rente – 2% inflasjon)! Endelig ventes arbeidsledigheten å understige et estimat på sitt «naturlige nivå» de neste par årene, slik at noe press i arbeidsmarkedet gradvis øker kjerneinflasjonen fra dagens 1,7 prosent til inflasjonsmålet på 2 prosent. I takt med at inflasjonen stiger anslår Fed at renten veldig gradvis settes opp til 2,6 prosent ved utgangen av 2019. Da er imidlertid realrenten fortatt bare 0,6 prosent (mot et «nøytralt» nivå på 0,9 prosent).
Japan: Mer inflasjon takk
Det virkelig interessante var imidlertid utfallet av rentemøtet i Japan. Som kjent har landet slitt med svak vekst, et nominelt rentenivå nær null og klare deflasjonstendenser siden siste halvdel av 1990-tallet. De siste årene har Bank of Japan tatt drastiske grep, noe som faktisk har bidratt til å slå deflasjonen tilbake. Inflasjonen underskyter imidlertid fortsatt målsetningen på 2 prosent, og BOJ må gjøre alt i sin makt for at prisforventningene ikke skal begynne å synke igjen.
På dagens møte kom BOJ med to overaskende annonseringer: For det første varslet BOJ at de er forpliktet til å ekspandere basispengemengden inntil inflasjonen stabiliserer seg på et nivå som overstiger inflasjonsmålet på 2 prosent. For det andre skal sentralbanken stabilisere rentenivået på 10-års statsobligasjoner nær null.
Tradisjonelt fungerer det nominelle rentenivået på dagslån som det pengepolitiske instrumentet. Siden helt korte renter har begrenset betydning på aktørenes tilpasning, går pengepolitikkens virkemåte på økonomien, den såkalte «transmisjonsmekanismen», via markedets forventinger til fremtidige korte renter. Kvantitative lettelser, dvs. kjøp av statsobligasjoner, har tatt dette ett steg lenger, med den hensikt å presse ned de langsiktige rentenivåene direkte – i en situasjon der de korte rentene allerede er nær null. Disse tiltakene har så langt vært kommunisert i form av «volum» (størrelsen på sentralbankens balanse). Nå går BOJ over til å styre renten (og dermed også prisen) på langsiktige statslån.
Forskjellen på å styre pris kontra kvantum kan ha store praktiske konsekvenser. Hvis pengepolitikken har høy troverdighet, trenger ikke BOJ å kjøpe noen nye obligasjoner. Rentenivået vil forbli stabilt rundt det annonserte nivået. Hvis markedet imidlertid setter spørsmålstegn ved det nye rentemålet, og begynner å selge statsobligasjoner i stort omfang, risikerer BOJ at all statsgjeld havner på sentralbankens balanse.
Det kan virke som den japanske sentralbanken nå tilpasser pengepolitikken i retning av en betinget form for helikopterpenger.