Ikke ofte har det vært større usikkerhet rundt et rentemøte i Norges Bank. Dette innlegget drøfter de ulike avveiningene sentralbanken står ovenfor og hvorfor signalene om fremtidig renteutvikling er like viktige som selve rentebeslutningen.
Når sentralbanken på torsdag offentliggjør hovedstyrets rentebeslutning og legger frem Pengepolitisk rapport 3/19, er bankøkonomer og analytikere delt i synet på hva som vil skje. Noen tror at foliorenten heves med 0,25 prosentenheter, mens andre venter at den blir stående på dagens 1,25 prosent. Markedet priser inn rundt 50 prosent sannsynlighet for en økning på dette møtet.
Rentemøter og kommunikasjon
Etter at Norges Bank begynte med forhåndsvarslede rentemøter for rundt 20 år siden, har endringer i styringsrenten sjeldent kommet helt overraskende. Norges Bank vektlegger tydelig kommunikasjon rundt mål, virkemidler og analyser. Dette skyldes at forventningsstyring anses avgjørende for å nå de pengepolitiske målene. Den verdensledende eksperten på pengepolitikk Michael Woodford ved Columbia University i USA har uttrykt det slik:
For not only do expectations about policy matter, […]but very little else matters.
Norges Bank har et fleksibelt inflasjonsmål på 2 prosent. Det viktigeste virkemiddelet, styringsrenten, har kun direkte gjennomslag på de helt kortsiktige pengemarkedsrentene. De med lengere løpetid påvirkes av signaler om fremtidig pengepolitikk. Forventninger til renteutviklingen (i forhold til utlandet) har også betydning for kronekursen. Endringer i rente- og valutamarkedene påvirker samlet etterspørsel og produksjon, som igjen påvirker inflasjonen.
For å tydeliggjøre sitt reaksjonsmønster, publiserer Norges Bank makroøkonomiske prognoser, en betinget bane for styringsrenten de neste årene og et «renteregnskap» som tallfester hvordan ny informasjon har endret banen siden forrige Pengepolitiske Rapport. Disse rapportene offentliggjøres fire ganger årlig. Norges Bank holder åtte rentemøter per år. I motsetning til praksisen internasjonalt, som også var vanlig i Norge tidligere, benytter ikke Norges Bank taler og uttalelser i perioden mellom rentemøtene til å sende oppdaterte signaler om pengepolitikken.
Motstridende forhold
Norsk økonomi er inne i en moderat oppgangskonjunktur. Veksten i BNP for Fastlands-Norge ligger trolig høyere enn den langsiktige trenden. Arbeidsledigheten er lav og inflasjonen litt over målet på 2 prosent. Den internasjonale uroen ser ikke ut til å ha bremset aktiviteten i stor grad, selv om bekymring for Storbritannias utmelding fra EU og handelskonflikten mellom USA og Kina bidrar til usikkerhet. I tiden fremover kan oljeleverandørene og tradisjonell eksportindustri oppleve noe lavere vekst. Kronekursen er fortsatt svak, selv om det har kommet rentekutt fra USA, eurosonen og Danmark.
Rentebanen fra siste Pengepolitiske Rapport i juni indikerte at styringsrenten ville øke med 0,25 prosentpoeng i høst og enda en gang mot slutten av året/tidlig neste år. Etter forrige møte i august uttalte sentralbanken at renteutsiktene for den nærmeste tiden var lite endret, selv om usikkerheten lengere frem hadde økt. Motstridende informasjon om den økonomiske utviklingen hjemme og ute har skapt uenighet og usikkerhet rundt utfallet av det forestående rentemøtet.
Usikkerhet og ikke-lineære sammenhenger
Data for vekst, arbeidsmarked og inflasjon her hjemme taler fortsatt for renteoppgang. Rentefallet ute gjør at det isolert sett blir mer attraktivt å sitte på kronefordringer, men kronekursen er svak og ser for tiden ut til å være lite rentefølsom. I en verden der det nominelle rentenivået i utgangspunktet er lavt, er det begrenset rom for å kutte i tilfelle de økonomiske nyhetene skulle overraske på nedsiden fremover. Dette kan være et argument for å «vente og se».
Selv om man ikke skal bagatellisere en beskjeden renteoppgang når mange husholdninger har stor gjeld og flytende boliglånsrente, er det ikke åpenbart at en stabil rentebane er det beste tiltaket i møte med større usikkerhet. Ved en liten renteøkning kan Norges Bank sende et signal om at norsk økonomi går bra – hvilket har støtte i de økonomiske dataene. Utsettes økningen kan dette bygge opp under historier og nyhetssaker med fokus på hvordan Brexit og handelskrig påvirker Norge negativt – hvilket igjen kan smitte over på forbrukertillit og investeringsvilje. Slike ikke-lineære sammenhenger mellom rente og aktivitetsnivå finner man ikke i de tradisjonelle makromodellene, men kan likevel ha en viss relevans når motstridende signaler og usikkerhet preger nyhetsbildet og finansmarkedene.
Oppsummering
Alt i alt er det en «close call» om Norges Bank hever med 0,25 prosentpoeng og varsler flat rentebane fremover, eller holder styringsrenten uendret og signaliserer økning mot slutten av året /tidlig neste år. Uansett er signalene fra sentralbanken like viktige som selve beslutningen – til tross for at de i forkant av dette møtet har vært vagere enn vanlig.