Et spørsmål som får stadig mer oppmerksomhet er betydningen av såkalte globale «superstjernebedrifter», som fremstår både innovative og lønnsomme, men der stor konsentrasjon av markedsmakt kan være til ulempe for konsumenter og samfunnet.
Mens de fleste bedrifter har relativt små marginer, er det i mange bransjer en økende tendens til at noen få aktører har store markedsandeler, høye prispåslag og svært god lønnsomhet.
I USA og andre vestlige land står stadig færre bedrifter for en økende andel av den økonomiske aktiviteten. Ifølge en McKinsey-rapport fra 2018 tilfaller 65 prosent av overskuddet i globalt næringsliv bedrifter med årlige inntekter på mer enn 1 milliard US dollar. Og blant de største virksomhetene, går 80 prosent av profitten til 10 prosent av bedriftene.
Man finner også symptomer på økende markedsmakt i nasjonalregnskapstallene. Bruttonasjonalproduktet kan dekomponeres i arbeidsinntekt og brutto kapitalinntekt (inklusiv verdien av kapitalslit). Lenge var økonomer lite opptatt av dette skillet, siden arbeidskraftens andel virket å holde seg ganske stabil over tiår – noe Keynes skal ha omtalt som «et lite mirakel». De siste 20 årene har imidlertid arbeidskraftens andel av nasjonalinntekten falt ganske markert i mange land. Det er ikke full enighet om hvorfor dette skjer. Noen teorier går ut på at teknologiske fremskritt og globalisering har dempet lønnsveksten. En alternativ forklaring er at prispåslaget relativt til grensekostnadene har vokst, som følge av at enkeltbedrifter har fått økt sin markedsmakt.
Det kan være flere årsaker til at markedsmakten i næringslivet har vokst de siste tiårene. Mens noen fremhever en mindre aktiv konkurransepolitikk, kanskje særlig i USA, legger andre vekt på at innovasjoner og nettverkseffekter har gitt teknologibedrifter som Facebook og Apple en dominerende stilling i sine markeder. Endelig kan globalisering ha gjort det vanskeligere for konkurransemyndighetene å regulere multinasjonale selskaper.
Velferdstap ved imperfekt konkurranse
Velferdstapet fra imperfekt konkurranse kan tydeligst belyses ved å sammenligne de to ytterpunktene fullkommen konkurranse og monopol.
Betrakt et marked for et normalt gode der produsentene ikke har mulighet til å drive prisdiskriminering mellom ulike kundegrupper. En bedrift ønsker å maksimere overskuddet, hvilket krever at inntekten ved å selge en ekstra enhet (grenseinntekten) er lik kostnadene ved å produsere denne enheten (grensekostnaden). Ved frikonkurranse må bedriftene ta markedsprisen (og dermed grenseinntekten) for gitt. I monopoltilfellet kan bedriften øke prisen, men dette gir lavere etterspørsel, slik at grenseinntekten er lavere enn prisnivået. Dermed vil en overgang fra fullkommen konkurranse til monopol bety høyere pris på varer og mindre omsatt mengde.
Ved å sammenligne de to markedsløsningene vil monopol gi velferdstap. Forklaringen er at grensekostnaden (som reflekterer alternativverdien av ressursene i produksjonen) ligger lavere enn prisen (grensenytten til forbrukerne). Samfunnet som helhet er derfor tjent med at produksjonen øker i monopoltilfellet. Priskonkurranse mellom bedriftene gir lavere priser, som øker lønnens kjøpekraft og fører til at bedrifter i mindre grad begrenser produksjon og sysselsetting for å holde høy pris i forhold til grensekostnad.
Velferdstapet kan over- eller undervurderes
Et sentralt spørsmål er hvem som passer på at det blir tilstrekkelig konkurranse, dvs. at bedrifter ikke driver ulovlig prissamarbeid eller utnytter sin dominerende stiling til å hindre nyetableringer? Selv om alle er tjent med velfungerende markeder, vil gevinsten typisk fordeles på mange, slik at få har insentiver til å være en motvekt til den lobbyvirksomheten som enkeltbedrifter kan drive ovenfor myndighetene for å oppnå gunstige rammevilkår. Siden muligheten for lobbyvirksomhet øker med bedriftens økonomiske muskler, og slik aktivitet i seg selv er uproduktiv, øker effektivitetstapet fra svak konkurranse.
Det er omstridt om økt konkurranse fører til flere eller færre innovasjoner. Mange av dagens mest kjente og lønnsomme selskaper fremstår innovative og leverer goder folk etterspør. Siden det å utvikle nye produkter eller teknologi kan være kostnadskrevende og risikofylt, kan en viss markedsmakt være nødvendig for å sikre inntjeningen som gjør dette attraktivt. Noen viser også til at superstjernebedriftenes marginer og markedsandeler skyldes at resten av økonomien har problemer med å henge med i svingene.
Større forskjeller i innovasjon og produktivitet
Nå vise studier at variasjonen i innovasjon og produktivitetsvekst mellom selskapene i samme bransje har blitt større de siste tiårene. Selv om bedriftene «i fronten» har blitt mer produktive relativt til de andre, har dette ikke bidratt til å trekke opp det gjennomsnittlige produktivitetsnivået i økonomien. Isteden har den totale produktivitetsveksten falt i de vestlige industrilandene.
De store amerikanske IT-selskapene, som Apple, Google, Facebook, Amazon og Microsoft, genererer så store overskudd at potensielle konkurrenter kan kjøpes opp. I tillegg kan store grunnlagsinvesteringer og nettverkseffekter, der verdien øker med antall brukere, gjøre det vanskeligere for andre å etablere seg. Mindre bedrifter blir hengene etter.
I både EU og USA får betydningen av store virksomheters markedsdominans nå økende oppmerksomhet. Mens presidentutfordrer i USA, Elizabeth Warren, har foreslått å bryte opp selskaper som Google, Facebook og Amazon, har EU uttalt at dette er siste utvei.
Samtidig som produktivitetsveksten har falt, har reallønningene i mange land utviklet seg enda svakere. Hvis man får et positivt produktivitetssjokk under perfekt konkurranse, vil dette redusere bedriftenes kostnader og priser, slik at reallønningene stiger. Hvis bedriftene imidlertid her stor markedsmakt, vil deler av dette gå til å øke profitten, dvs. at gapet mellom salgspris og gjennomsnittskostnad øker ytterligere.
Større priskonkurranse vil ha en rekke fordeler for samfunnsøkonomien, som økt sysselsetting, stigende investeringer, høyere reallønn og lavere inntektsforskjeller. Myndighetene i alle land bør derfor se på virkemidler som kan øke konkurransen i lokale og internasjonale markeder.