Den senere tid har råoljeprisene steget klart og i skrivende stund handles Brent Blend oppunder 75 dollar fatet. Dette innlegget drøfter forhold som kan forklare prisoppgangen og usikkerhetsbildet fremover.
I Det internasjonale pengefondet (IMF) sine seneste prognoser for verdensøkonomien anslås gjennomsnittsprisen for råolje (Brent) å falle til under 60 dollar fatet fra neste år. IMF venter at et fortsatt globalt konjunkturoppsving understøtter oljeetterspørselen, men ikke nok til å motvirke de prisdempende effektene av en vekst på tilbudssiden – som har blitt holdt tilbake av flere midlertidige forstyrrelser.
Figur 1 viser daglige råoljepriser (Brent – Europe) de siste ti årene. Som det fremkommer har oljeprisen den senere tid steget til over 70 dollar fatet for første gang siden 2014.
Figur 1: Utviklingen i råoljeprisen (Brent Europe). Kilde: [DCOILBRENTEU], FRED, Federal Reserve Bank of St. Louis.
Historisk har OPEC, med Saudi- Arabia i spissen, vært i stand til å påvirke råoljeprisene ved å justere tilbudssiden i markedet. Denne påvirkningskraften har imidlertid blitt utfordret av den nordamerikanske skiferoljerevolusjon, som oppsto i en periode med rekordhøye oljepriser frem til kollapsen sommeren 2014. I dagens marked venter de fleste at stigende oljepriser etterfølges av produksjonsøkninger i USA og Canada. Dermed har OPEC blitt tvunget til å skifte strategi – fra å maksimere grunnrenten (gjennom høye priser), til å forsvare langsiktige markedsandeler. Til tross for store kostnadskutt og effektiviseringer i oljebransjen de siste årene, har gulfstatene fortsatt de klart laveste marginale utvinningskostnadene.
Når oljeprisen bryter gjennom en barriere som 70 dollar fatet kan det oppstå spekulasjoner om et nytt prisleie. Dette kan gi opphav til selvforsterkende forventninger. I utgangspunktet skal man være forsiktig med å legge stor vekt på såkalt «teknisk analyse», der det brukes historiske prismønstre til å spå fremtiden. Det er likevel ikke urimelig at land som Saudi-Arabia kan benytte et trendbrudd til å teste ut mulighetene for å presse opp prisene ytterligere gjennom nye produksjonskutt. Spesielt kan kongedømmet ha insentiver til å forsøke å øke verdsettelsen av det statseide oljeselskapet Saudi Aramco før den forestående børsnoteringen (trolig i 2019).
Samtidig er det ikke bare frykten for amerikansk skiferolje som begrenser OPEC fra å piske opp oljeprisene. Selv om økte oljepriser er positivt for petroleumseksporterende land, kan et oljeprissjokk føre til økt inflasjon og redusert BNP-vekst i verdensøkonomien. Dette kan igjen redusere oljekonsumet lengre frem. En lang periode med høye råoljepriser kan dessuten gi insentiver til energieffektivisering og substitusjon over mot alternative energikilder – et fokus som allerede er i vinden som følge av de globale miljøproblemene.
Når man betrakter oljemarkedet kommer man heller ikke utenom såkalt «geopolitisk usikkerhet». Dette er spesielt tilfelle i en tid der den amerikanske presidentens twitter-meldinger har en tendens til å påvirke finansmarkedene. Konflikten rundt Syria og mulige nye økonomiske sanksjoner mot store oljeeksportører som Iran og Russland er eksempler på forhold som påvirker oljemarkedet. Dette er fordi det oppstår usikkerhet rundt antall oljefat som kan tilbys fremover. I tillegg er det frykt for at situasjonen i Venezuela forverres ytterligere.
Solid vekst på etterspørselssiden, midlertidige tilbudssidebegrensninger og geopolitisk usikkerhet er forhold som trekker i retning av stigende råoljepriser. Samtidig kan et høyere prisleie føre til en ny nordamerikansk oljeekspansjon, noe som vil ha en reverseringseffekt. Hvilken strategi OPEC velger fremover vil også være avgjørende for oljeprisutviklingen.