Det har vært mye offentlig debatt om målene for pengepolitikken i det siste. Mens noen mener at hensynet til arbeidsledighet må likestilles med lav inflasjon, vil andre at pengepolitikken også skal ta miljøhensyn. Pengepolitikkens oppgaver må være basert på dens muligheter og begrensninger. Det er meningsløst å gi mål som sentralbanken ikke kan påvirke.
I dette innlegget brukes en enkel makroøkonomisk modell til å drøfte hva som må til for å få ned inflasjonen uten en klar økning i arbeidsledigheten, og hvorfor et slikt senario ikke fremstår helt usannsynlig.
Innlegget ser på fremveksten av kunstig intelligens, som den nye tjenesten ChatGPT. Vil smart teknologi fortrenge høykompetansejobber eller være en kilde til økt produktivitet og levestandard?
Nye tall fra Bureau of Economic Analysis viser at amerikansk BNP falt med 0,9 prosent i andre kvartal, etter en nedgang i årets første kvartal. Når BNP faller to kvartaler på rad, blir dette ofte beskrevet som teknisk resesjon. Dermed fikk nyheten overskrifter i finanspressen av typen: «USA er i resesjon». Så enkelt er det likevel ikke.
Arbeidsmarkedet i Norge er strammere enn på mange år. Innlegget drøfter ulike indikatorer for tilgangen på og etterspørselen etter arbeidskraft.
I mars har det vært registrert over 211.000 helt eller delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos NAV. Innlegget drøfter noen viktige sammenhenger i arbeidsmarkedet, ofte fremstilt ved phillipskurven og beveridgekurven. Hvor mye av økningen i arbeidsledigheten skyldes lavere aktivitetsnivå og hva kan tilskrives økt friksjons- eller strukturledighet?
Denne uken la Norges Bank frem ny Pengepolitisk Rapport og holdt styringsrenten uendret på 0 prosent. Norsk økonomi er inne i en dyp lavkonjunktur. Ringvirkningene av smitteverntiltak, oljeprisfall og tilbakeslaget internasjonalt påvirker store deler av økonomien. Siden mai har likevel aktiviteten økt og arbeidsledigheten kommet ned fra et historisk toppnivå. Dette innlegget ser nærmere på den nye rapporten og drøfter de oppdaterte utsiktene for norsk økonomi og styringsrenten.
Arbeidsledigheten i Norge og mange andre land har steget kraftig de siste ukene som følge av tiltak for å hindre spredningen av coronaviruset. Samtidig rulles det nå ut stimulerings- og hjelpepakker man knapt har sett maken til. Dette innlegget forklarer hvordan finanspolitikken kan bidra til å hindre en dyp økonomisk krise.
Etter noen år der veksten i Fastlands- BNP har ligget høyere enn den underliggende trenden, hvilket har bidratt til fallende arbeidsledighet, virker denne å avta i 2020. Inflasjonen er nær inflasjonsmålet på 2 prosent og styringsrenten vil trolig forbli uendret i tiden fremover. Dette innlegget drøfter de makroøkonomiske forholdene og utsiktene for norsk økonomi i 2020.
Den amerikanske sentralbanken har satt ned styringsrenten i tre trinn med til sammen 0,75 prosentpoeng siden i sommer. Det store spørsmålet er om amerikansk økonomi nærmer seg en resesjon, eller om disse forsiktighetskuttene er nok til å motvirke de negative effektene av handelskrig og global vekstbrems.