I en høring i Kongressen argumenterte USAs nye finansminister for at det er nødvendig med en stor finanspolitisk krisepakke. Hun ga et nikk til de som er bekymret for voksende statsgjeld, men henviste til at det er fornuftig å gjeldsfinansiere tiltak når rentenivåene er så lave. Dette innlegget drøfter de langsiktige kostnadene av offentlig gjeld. Under hvilke betingelser må en gjeldsøkning dekkes inn av fremtidige skatteøkninger?
Mens verdens øyne har vært rettet mot USA, med det avgjørende omvalget i Georgia og stormingen av kongressbygningen, har det vært en optimistisk start på 2021 i finansmarkedene. Med et demokratisk flertall i kongressens to kamre, vil Joe Biden kunne få gjennom mye av sin politikk. Hva vil dette bety for amerikansk økonomi?
Likviditetsfellen går tilbake til Keynes på 1930-tallet og er en situasjon der korte nominelle renter har falt nær gulvet. Per i dag er dette tilfelle for store deler av verdensøkonomien. Nominelle nullrenter snur opp ned på mange viktige økonomiske sammenhenger og krever en politikkrespons som kan virke ulogisk under normale omstendigheter.
Statsbudsjettet for 2021 skiller seg fra tidligere år ved at det legges frem i en tid der verden fortsatt preges av en pandemi og norsk økonomi har gjennomgått det største tilbakeslaget i fredstid. Dette innlegget kommenterer budsjettforslaget, med særlig søkelys på bruken av oljeinntekter og de makroøkonomiske konsekvensene.
Denne uken meldte statistisk sentralbyrå (SSB) at offentlig forvaltning i Norge gikk med underskudd i andre kvartal 2020, for første gang på et kvart århundre. Det offentlige underskuddet motvirker en kraftig økning i privat sparing. Utviklingen gjenspeiler en ønsket politikk som har hindret kollaps i norsk økonomi i kjølvannet av koronapandemien.
Lederne i den Europeiske Unionen (EU) ble tirsdag i forrige uke enige om en krisepakke på 750 milliarder euro for å hjelpe medlemslandene som er hardest rammet av koronapandemien. Det pandemiutløste tilbakeslaget har intensivert de kroniske problemene som skyldes at medlemslandene i eurosonen ikke oppfyller kriteriene for å dele valuta. Kan krisepakken gi nytt håp for Europa?
Norge fører ekspansiv finanspolitikk for å motvirke effektene av koronapandemien. Mens de fleste land i en tilsvarende situasjon utsteder statsgjeld, tar Norge penger fra oljefondet. De historisk lave rentene på statslån, som er klart negative når man korrigerer for inflasjon, har fått enkelte økonomer til å anbefale at også Norge bør finansiere koronatiltakene ved å utstede statsobligasjoner. Er dette veien å gå?
Koronaviruset og de tilhørende smittevernstiltakene har store konsekvenser for norsk og internasjonal økonomi. Tradisjonell konjunkturanalyse har begrenset verdi når myndighetene har satt en stopper for forbruk og produksjon for å hindre et ukontrollert virusutbrudd. Den senere tid har det kommet flere nye forskningsartikler der makromodellene tilpasses for belyse virkningene av pandemien. Dette innlegget ser nærmere på noen av disse modellene og implikasjonene for smittevernstiltak og økonomisk politikk.
De siste årene har begrepet «helikopterpenger» stadig dukket opp i den økonomiske debatten. Denne uken annonserte den britiske regjeringen og Bank of England at myndighetene midlertidig skal kunne låne direkte fra sentralbanken for å finansiere offentlige utgifter i forbindelse med covid-19 situasjonen. Dette innlegget ser nærmere på det britiske tiltaket og hvorvidt dette kan betraktes som helikopterpenger.
Arbeidsledigheten i Norge og mange andre land har steget kraftig de siste ukene som følge av tiltak for å hindre spredningen av coronaviruset. Samtidig rulles det nå ut stimulerings- og hjelpepakker man knapt har sett maken til. Dette innlegget forklarer hvordan finanspolitikken kan bidra til å hindre en dyp økonomisk krise.